IT-kjempen Google skal bygge et nytt datasenter i Skien. Datasenteret vil bli et av verdens største, og vil kreve mye kraft. Googles nye datasenter går dermed rett inn i den vanskelige norske samtalen om kraftutbygging, framtidig industri, naturvern og kraftkabler.
Vi ønsker Google velkommen – med forbehold
Google vil bruke 6,8 milliarder norske kroner på senteret, som skal stå ferdig i 2026. I utbyggingsfasen vil den massive investeringen gi 2000 arbeidsplasser. Når senteret er oppe og går, vil det ikke sysselsette mer enn rundt 100 mennesker.
Det er dette som er fremtidens industri, får vi høre. Om det er riktig, er det ikke en veldig arbeidsintensiv industri. Jobbene må vi tydeligvis skape andre steder.
Mange uttaler seg kritisk til kraftbehovet på datasenteret, som best beskrives som et kraftsluk. Google har søkt om tilgang til 840 megawatt, skriver NRK. Google vil gjerne skaffe energien til veie selv, og selskapet har alt etablert en vindpark i Norge.
For å komme i mål med restbehovet, må Google bygge 230 vindturbiner, har NRK regnet seg fram til. Om behovet skal dekkes med solceller vil det kreve 8500 fotballbaner. Og det til å drive et prosjekt som allerede har lagt beslag på flere mål med skogsområder.
Situasjonen er så komplisert og tvetydig at den blir absurd. Politikerne i Skien feirer etableringen av datasenteret. Men ordfører Jørn Inge Næss (Frp) i byen truer med å lenke seg fast om senteret skal drives på vindkraft.
Norge er i en unik situasjon: Vi har grønn vannkraft tilgjengelig. Det er derfor ikke unaturlig at et datasenter av denne størrelsen bygges her i landet. Vi er også en storforbruker av datakraft, og må bidra for at internett skal fungere.
Samtidig har vi de siste årene snakket stadig mer om at vi er i ferd med å gå tomme for kraft, og vi har kranglet høylytt om kraftkabler ut av landet. Motstanden mot kraftutbygging i urørt natur har også vist seg å være delvis lammende for ytterligere kraftutbygging. I en slik situasjon er det ikke akkurat gitt at det er datasenter vi skal satse på.
Legg også til at Google er et multinasjonalt selskap som skatteplanlegger seg unna bidrag til fellesskapet der det kan, og bildet blir enda mer komplisert.
Vi ønsker likevel Google velkommen – med forbehold. Vi kan ikke stå i veien for fremtiden, selv om den av og til ikke helt er det vi har drømt om.
