Mandag ble Sissel Knutsen Hegdal og hennes allierte valgt inn i vervene sine, fredag møtte de hverdagen da kommunedirektør Per Kristian Vareide la fram sitt forslag til 2024-budsjett og handlings- og økonomiplan (HØP) for de neste fire årene. Med sine tørrvittigheter og pedagogiske øvelser burde Vareide ha vært fast programpost på økonomifestivalen Kåkånomics. Tidligere har «Skrik» av Munch bildelagt kommunedirektørens framføring, i år illustrerte «kulturhullet» på Sølvberget hvordan det går når kommunen investerer for kraftig (kulturhuset ble så dyrt at investeringer ble satt på vent og hullet lå der i flere år før huset ble bygget, red.anm.).
[ Kommunedirektøren advarer politikerne ]
Det er kommunedirektørens oppgave å punktere luftig politikk med tall. Selv om det er få prosent av budsjettet politikerne kan flytte på, er det nå Team Sissel blir testet. Før Sissel-partiene om en måneds tid har puttet mest mulig egen politikk inn i budsjettet, må de knekke noen durabelige nøtter. De nye flertallspartiene vil trappe ned eiendomsskatten gradvis de neste fire årene. 2022-regnskapet for kommunen viser at det kom inn 279,8 millioner kroner i eiendomsskatt – med andre ord inntekter som fjernes. De samme partiene vil iverksette rullerende barnehageopptak slik at folk slipper å finsikte graviditeter. Tiltaket nevnes som viktig av fattigdomsutvalget UiS-professor Mari Rege ledet, men kommunedirektøren har anslått kostnaden på mellom 250 og 300 millioner. I tillegg er det lovet en fattigdomspott på 50 millioner. Flertallet vil reversere rødgrønne tiltak som gratis kollektivtrafikk og skolemat, men starter uansett valgperioden sin med minus på saldoen.
Ekstraordinære skatteinntekter har nok forledet politikere på begge sider til å tro at Stavangers økonomi vokser til himmels. «Lottogevinst i to år», sa Vareide om skatteveksten som jumpet med 14,3 prosent fra 2021 til 2022. Årsaken var «fordi Finansdepartementet bommet kapitalt». Lottogevinster kommer ikke tre år på rad, derfor peker pilene i retning «omstilling» – som er kommuneøkonomsk for kutt. Hvorfor? Stavanger er jo så rik en by at vi enn så lenge har gratis buss? Det er både kortsiktige tall og snikende kriser i Vareides regneark. De kortsiktige sier at Stavanger må «omstille» med 339 millioner innen 2027. Bakom ligger kravene til sunn kommuneøkonomi, som er at netto driftsresultat (driftsinntekter fratrukket driftsutgifter, renter og avdrag, red.anm.) skal være to prosent, gjeldsgraden 60 prosent og disposisjonsfondet (sparekontoen) seks prosent. For å få investeringene gjennomført risikerer kommunen å øke gjeldsgraden til usunne 83 prosent – alternativt kutte utgifter eller utsette prosjekter som allaktivitetshuset i Hillevåg.
De neste 16 årene blir det over 5000 flere eldre over 80 år i Stavanger, og det er allerede vanskelig å få tak i helsepersonell. En annen krise: Mens det er skrikende behov for arbeidskraft, står 17.000 personer i Stavanger utenfor arbeidslivet. Nevnte noen klimamålene på 80 prosent kutt innen 2030? Vel, vi er oppe i 10 prosent kutt. Krisene presser på.
