Dagsavisen mener

Får ikke som fortjent

Renta biter så det smerter for mange. Nå ropes det alarm.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Forrige uke ble renta lirket ytterligere ett hakk opp. Det er langt igjen til nivåene fra 1980-tallet, men moderne nordmenn har mye mer gjeld. Belastningen er like tung.

4,25 i styringsrente gir utlånsrenter på seks prosent. Noen banker har passert sju. 12 ganger på to år er renta satt opp. Sjokket har for mange vært stort, og nå begynner konsekvensene å avtegne seg.

Mange vil slite selv uten å på noe tidspunkt ha vært uansvarlig

Samfunnsøkonomisk er høy rente rett medisin, vi trenger kontroll på prisstigningen. Men det er fattig trøst for de mange som nå opplever ikke å kunne betale rentene og avdragene sine. Tall fra inkassoselskapene Kredinor og Intrum viser at særlig unge nå sliter med å gjøre opp for seg før kravet går til inkasso.

Kredinor slår nå alarm i Dagens Næringsliv, og direktør Klaus-Anders Nysteen sier til avisen at situasjonen «er veldig urovekkende» og «alle pilene peker i negativ retning». Økningen av inkasso er størst for boliglån, og ennå har man ikke sett den fulle effekten av den kraftige renteøkningen. Til nå kan mange lånekunder ha tært på oppsparte midler og kuttet i det generell forbruket for å ha råd til forfallene.

Situasjonen vil bare bli verre. Inflasjonen er høy og gjør alle varer dyrere, samtidig øker rentene. Og før prisstigningen er tvunget ned, får veldig mange en dobbelt smell. Inkassoselskapene spår derfor at mange flere vil få trøbbel framover.

Faren er at kutt i forbruket betyr mindre aktivitet generelt og økt arbeidsledighet. Begynner folk å miste jobbene, vil antallet som møter inkassoselskapenes vinduskonvolutter bare øke utover høsten.

Det er viktig at våre politikere og Nav er bevisst situasjonen. Bølgen med betalingsproblemer vil først og fremst ramme unge og de med dårlig betalte jobber. Det er også disse gruppene som først vil miste jobben. Som samfunn må vi gjøre vårt ytterste for å ha empati og begrense det sosiale stigmaet av å oppleve betalingsproblemer. Dårlig økonomi kan føre til uhelse.

Myndigheter, arbeidsgivere og kreditorer − altså norske banker som nå fyller pengebingen på vanlige folks rentekrise − må alle ta innover seg at folk er satt i en svært vanskelig og helt uforutsett situasjon. Mange vil slite med å oppfylle forpliktelsene sine selv uten å på noe tidspunkt ha vært uansvarlig i sine låneopptak eller i livsstil.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener