Det er i disse dager tre år siden pandemien slo ned blant oss som en bombe ingen så komme. Den snudde opp ned på livene våre i løpet timer og kostet tusenvis av liv.
Få vil hevde at Høyre-regjeringen med Erna Solberg og Bent Høie i spissen gjorde en dårlig jobb. De loset landet gjennom svært vanskelige tider og skapte relativ trygghet for innbyggerne. Offentlige utredninger har i etterkant vist at alt ikke var bra.
Pandemien er ikke er over, den er kilde til refleksjon og fordypning
Denne uka kom en svært omfattende studie i bokform, «Koronakrisen sett fra et juridisk perspektiv», om den juridiske håndteringen av koronakrisen. Boka er resultat av et samarbeid mellom flere enn tjue forskere fra til sammen sju ulike forskningsinstitusjoner .
«Kriser avler gjerne kriser og det er grunn til å være årvåken når mye av rettstilstanden endres i løpet av få uker. Og kanskje var det slik da pandemien kom, at det var vi som ikke var årvåkne nok», skriver de tre redaktørene i forordet om juristenes rolle da pandemien kom.
[ Kommentar: Trygge Trygve er helt, høvding og fremst blant selveiende bønder i Senterpartiet ]
For å møte samfunnets mange nye behov ble det i mars 2020 iverksatt en liten uendelighet av rettslige reguleringer. Viruset presset seg inn på nesten alle tenkelige samfunnsområder, og påvirket jussen i alt fra stats- og forvaltningsrett, til menneskerettigheter, EØS-rett, konkursrett og barnevern.
Et stort antall eksisterende lover måtte endres på kort tid for å møte organisatoriske, sosiale og økonomiske utfordringer med smitteverntiltakene. Det måtte avklares hvem som kunne bestemme hva, hvilke instanser som hadde kompetansen. Var det regjeringen, helsemyndighetene, Stortinget eller kommunene? Hvem hadde myndigheten i samfunnet og hva var lovligheten av tiltak? Den juridiske debatten ble gjerne tatt åpent i samfunnet og skapte faglig strid, men også usikkerhet blant publikum.
[ Lysbakken går av: Takker Øystein Stray Spetalen og Jan Petter Sissener for hjelpen ]
Det er viktig med kunnskap om hvordan samfunnet takler kriser, og ikke minst hvordan vi respekterer grunnloven også når spillereglene endres dramatisk og brått. «De omfattende endringer og tilpasninger på svært mange områder bidro til et uoversiktlig og fragmentert regelverk (...) bidro tidvis til at det hersket forvirring om hva reglene gikk ut på», heter det i introduksjonen.
På ett vis er det godt at denne siden av pandemien ikke er over, men at den er kilde til refleksjon og fordypning om hvordan vi som samfunn evner å absorbere kriser og lærer til neste. For at det kommer nye kriser, er dessverre sikkert som en naturlov.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ Kommentar: Nå gjenstår det å se om Kirsti Bergstø klarer å røve Arbeiderpartiets velgere ]