Onsdag 1. mars tar tusenvis av tiendeklassinger det store valget om hva hun eller han skal bli. Fristen for å legge inn søknad til videregående skole går ut, og for så unge mennesker kan valget se voldsomt ut. Studiespesialiserende kan jo virke trygt, og den unge, lovende unngår å lukke så mange dører. Yrkesfag kan jo innebære at et framtidig valg av jobb snevres inn allerede som 15-16-åring, og det er jo ikke bra?
[ Gode jobbmuligheter for de som velger disse fagene ]
Et så stort valg som videregående utdanning må tas ut fra egenskaper og interesse, eller er det så enkelt? Det finnes nok av eksempler på stjernekokker som knapt kunne koke egg som 15-åring, og den rørleggeren som er en ener i sitt fag kan først ha fått gnisten tent da hun fikk prøvd seg i det virkelige liv som lærling. Det er kort fortalt brutalt å kreve at en gutt eller jente i tenårene skal ha yrkesretningen og karrieren staket ut allerede. Karakterer og egenskaper må naturligvis styre retning – det være seg til praktiske eller akademiske fag. Det som ikke bør styre altfor mye er foreldres gjerne utdaterte og anekdotiske oppfatninger, som ofte er basert på erfaringer de gjorde seg på 1980- eller 1990-tallet. Et godt foreldre-bidrag til det store utdanningsvalget vil være å sette seg inn i hvilke(t) fag som kan være bra for tenåringen deres å ta uten å skjele for mye til egen skolegang for flere tiår siden. Det lukker ikke dører å velge et praktisk fag i dag, for så å bygge på senere.
Behovet for faglærte er så skrikende stort at Norge er i ferd med å pådra seg et kompetanseproblem. Innen 2035 opplyser regjeringen at det vil mangle 90.000 personer med fagbrev, enten det er som kokker, rørleggere, tømrere, bilmekanikere eller elektrikere. Ifølge NHOs kompetansebarometer oppgir 61 prosent av bedriftene i Norge at de trenger flere med yrkesfag. Om lag halvparten av bedriftene mangler kompetanse i håndverksfag, 44 prosent mangler kompetanse innen tekniske fag og ingeniørfag, 45 prosent av bedriftene mangler IKT-kompetanse og i Rogaland oppgår 48 prosent at de har størst behov for ansatte innen teknologi- og industrifag (TIP).
Det tar tid å knuse myter om hvilke yrker som passer hvem, om jenter og tunge løft. Mange håndverksbedrifter er fremdeles mannsdominerte, men en mytebasert tankegang som sorterer ut halvparten av framtidige fagfolk, må skrotes. Kvinners sterke deltakelse i yrkeslivet har vært en forutsetning for det norske, økonomiske eventyret fra tidlig 1970-tall og fram til i dag. 20 prosent av økningen i brutto nasjonalprodukt per innbygger fra 1970-tallet og fram til i dag henger sammen med at flere kvinner er i jobb. Utfordringen er at kvinner dominerer i offentlig sektor, der lønnen ofte er dårligere og deltidsarbeid utbredt. Gutter som velger helsefag og jenter som blir tømrere, er med andre ord bra for samfunnet og nasjonaløkonomien – og for den enkelte er det en gulrot at det er nok av ledige jobber.
[ Disse bransjene trenger folk nå ]
[ Rekordetterspørsel, men få arbeidsledige ]