Deling av makten er en grunnleggende forutsetning for et liberalt demokrati. Der en diktator typisk vil samle så mye som mulig og gjerne all makt på sin hånd, vil et vitalt demokrati søke å spre makten på flere institusjoner. Disse institusjonene skal kontrollere hverandre - fungere sammen, men også være uavhengige av hverandre.
[ Dagsavisen mener: Norske økonomiske bidrag til Ukrainas kamp skulle og burde vært større. ]
I tillegg til lovgiverne i Stortinget og den utøvende makten i regjeringen, har vi den tredje statsmakten - domstolene. Det er helt avgjørende at de ansees som og behandles som en uavhengig statsmakt, på linje med de to andre. Ikke som et underordnet organ. For å sikre denne uavhengigheten, er det laget noen helt spesielle regler. Én av dem er at dommerne er uavsettelige. Den regelen bidrar til at det viktige prinsippet om maktfordeling blir beskyttet.
Uavsettelige dommere skal ikke ta politiske hensyn eller skjele til popularitet når de fatter sine beslutninger. De skal forholde seg til lov og rettsstatsprinsipper. De er embetsfolk og ikke tillitsvalgte. Derfor er det ikke tap av tillit som utløser deres avgang, slik tilfellet vil være for en folkevalgt.
Det er skapt en uro knyttet til om Skoghøy bør fratre som dommer i Høyesterett. Det vil vi sterkt advare mot.
De siste ukene er det publisert flere problematiske nyhetssaker om høyesterettsdommer Jens Edvin A. Skoghøy (67), som også er stedfortredende høyesterettsjustitiarius. Det begynte med at han anklaget sin ekskone for å ha forgiftet ham. Det har hun avvist som løgn. Så ble det lekket private sms-er Skoghøy hadde sendt til den samme kvinnen. Hun er opprinnelig fra Ukraina, og i meldingene uttrykte Skoghøy et ønske om at Ukraina skulle slettes fra kartet. Det var kanskje ment som sårende personangrep i et opprivende samlivsbrudd. Skoghøy avviser i alle fall at de uttrykker hans mening om Russlands krig mot Ukraina. Nå i romjulen kom det en ny Skoghøy-sak, da VG meldte om et metoo-varsel fra 2020, etter en hendelse mellom Skoghøy og en student ved Universitetet i Tromsø mens han var ansatt der.
[ Selma Moren: Gravid, rar eller bare edru? ]
Det er nå reist tilsynssak mot Skoghøy på initiativ fra høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie. Eventuelle sanksjoner etter en tilsynssak kan være advarsel eller kritikk. Men i tillegg er det skapt en uro knyttet til om Skoghøy bør fratre som dommer i Høyesterett på grunn av medieoppslagene. Det vil vi sterkt advare mot.
Dommere kan ikke sies opp eller forflyttes mot sin vilje, og de kan, før de når aldersgrensen på 70 år, bare avskjediges etter rettergang og dom. Dette stillingsvernet er grunnlovsfestet i paragraf 22. Bestemmelsen er et sentralt prinsipp, og en forutsetning for at vi skal kunne kalle oss en rettsstat.
Dette prinsippet må gjelde også i Skoghøy-saken, selv om det kan framstå som vanskelig. Det er nettopp i slike saker at det er ekstra viktig å følge lover og regler. Grunnloven er ikke først og fremst skrevet for enkle saker og godværsdager, men for at vi som samfunn skal respektere grunnleggende prinsipper i vanskelige situasjoner.
Skal Skoghøy avsettes, må det derfor skje etter en åpen rettsprosess og en dom, i tråd med vedtatte lover. Ikke ved at han presses ut på bakrommet basert på manglende tillit etter uheldige nyhetsoppslag.