Krig i Europa og dyrtid har skapt en følelse av uro og utrygghet som vi ikke har opplevd i Norge på generasjoner. Mange blant oss har i krigens kjølvann opplevd sterkt redusert livskvalitet. Vi er igjen hjemsøkt av fattigdom, med matkøer, utenforskap og uverdighet.
Vi skal likevel være ydmyke for at de fleste av oss har det så godt i Norge, og vi må ikke glemme perspektivene når vi i kveld kjenner etter i egne liv. Vi ledes av forstandige politikere og vi deler det aller viktigste: tilliten til hverandre. Det er vår største gave.
Arbeidsledigheten i landet er stadig svært lav, vi ønsker likevel, som en mild påminnelse om neste års utfordringer for norske arbeidsfolk, å dele Rudolf Nilsens dikt «Arbeidsløs jul» fra 1925 med dere. De 20 kronene i diktet er støtten fra kommunen til Oslos arbeidsløse familier.
Vi som er dømt til livet
i gråbeingårdenes by
feirer i dag en solfest
for ham, som er født på ny.
Vi har fått tyve kroner
å feire hans komme med!
For dem har vi kjøpt en julegran
og en hel sekk med ved.
For dem har vi kjøpt en bayer
og et stykke hestekjøtt.
Det siste skal minne om stallen
hvor frelseren blev født.
De fattiges herre og mester!
Det var ikke godt for ham.
Han hengtes til slutt på korset
midt mellom synd og skam.
Godt det er bare en skrøne
at Kristus er kommet påny.
Så blir det en fattig mindre
å nagle på kors i vår by.
Vi i de mørke gater
feirer i dag en fest.
Til jul får vi tyve kroner,
til påske: Korsfest! Korsfest!
Rudolf Nilsen