Onsdag kom beskjeden om at det skadeskutte høyreradikale nettstedet Resett meldte oppbud. I følge styret klarte ikke prosjektet å finne en ny ansvarlig redaktør med pressefaglig bakgrunn. Det tyder på at oppbudet ikke kom en dag for tidlig.
Vi beklager vanligvis at det forsvinner publikasjoner fra offentligheten. Men vi gjør et unntak for Resett. Nettstedet har drevet med nedrige kampanjer mot enkeltpersoner, og det var en yngleplass for høyreradikale og farlige ideer.
Historien om Resett endte til slutt i stygge personkonflikter – og med oppbud.
Resett ble lansert i august 2017 med Helge Lurås som ansvarlig redaktør. Nettstedet skulle ifølge egenreklamen fremstille saker fra en annen vinkel enn de etablerte mediene, og dekke sakene som massemediene ikke ønsket å dekke.
Den alternative vinklingen skulle vise seg å bestå av monoman fokus på innvandring, uthenging av stemmer på venstresiden som poet og samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali, og kommentarfelt der det var fritt fram for de mest outrerte og radikale stemmene i spørsmål om flerkultur.
Journalist Lars Akerhaug var redaksjonssjef i Resett i flere år. Han oppsummerer tiden sin der slik i et essay i tidsskriftet Syn og segn: «Resett vart ein trykkokar for rasistiske haldningar».
[ Dagsavisen mener: Ny evaluering tyder på at seksårsreformen sviktet egne forutsetninger ]
Flere norske rikfolk sto bak etableringen av Resett. Mikkel Doublaug var sentral som stor eier og styreleder. De profilerte investorene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen var også med som eiere fra starten. Det er grunn til bekymring for at et økonomisk ressurssterkt miljø i Norge så på Resett som en stemme de ville stille seg bak.
Resett klarte aldri å bli en seriøs aktør som presenterte et alternativt syn på verden. Vi setter ytringsfriheten høyt, også når det gjelder ideer vi ikke støtter. Men vi gråter ingen tårer for at Resett ikke hadde livets rett.
Uten en anerkjent ansvarlig redaktør ble Resett aldri tatt opp i pressens bransjeorganisasjoner og kunne heller ikke klages inn for Pressens faglige utvalg. Historien om Resett endte til slutt i stygge personkonflikter – og med oppbud.
«Ytringsfriheten og demokratiet, som allerede er under sterkt press i Norge, blir en stemme fattigere», skrev styret i Resett i en pressemelding onsdag.
Vi er uenige.