Sist uke var Frankrikes president på statsbesøk til USA. I Washington utfordret han åpent Joe Bidens «Inflation Reduction Act» i et forsøk på å forhindre at de to søskenkontinentene raser ut i en subsidie- og handelskrig.
Denne pakken med tiltak står som en av Bidens største politiske seiere så langt, og bak det misvisende navnet skjuler det seg i realiteten økonomiske tilskudd på nesten 4000 milliarder kroner som skal skape grønn vekst og nye amerikanske jobber. Vind, hydrogen, batterier og elbiler omfattes av pakka.
Samtalene mellom Biden og Macron har vært konstruktive
Alarmen har nå gått i Brussel. EU ble mildt sagt overrasket over innretningen, og timing og størrelse oppleves som fiendtlig i en tid der Europa er under stort press med ekstreme energipriser som følge av storkrig på kontinentet.
«Kjøp amerikansk» heter det i USA, og det reageres fra mange deler av verden på den nye proteksjonismen. Et eksempel på grep er å gi hjemlige konsumenter 75.000 kroner i skatterabatt ved kjøp av amerikanske elbiler. Dette har opprørt europeisk industri, og særlig den store bilindustrien i EU. Hvis konkurransen vris med statlig hjelp til fordel for egen industri, bryter det med Verdens handelsorganisasjons regler, hevdes det.
[ Dagsavisen mener: Det ville vært verre med Høyre, som slipper for billig unna i dyrtida ]
Nabolandene i Nord-Amerika, Canada og Mexico, er begge delvis på innsida av den nye amerikanske politikken, mens europeerne føler seg utestengt. Macron og Frankrike har derfor vært en pådriver for at EU skal utvikle en egen, isolerende politikk å svare amerikanerne med.
Det er åpenbart ikke en farbar vei at de store markedene lukkes. Særlig ikke midt i store sikkerhetspolitisk kriser. Et stengt Amerika vil gjøre Europa mer avhengig av Kina. Derfor er det gledelig at samtalene mellom Biden og Macron virker å ha vært konstruktive. Den amerikanske presidenten innrømmet behovet for å justere små glipper og bli enige om endringer.
Det er gode nyheter for EU, men forandrer ikke på de store utfordringene Bidens nye politikk har for lille Norge, som ikke har en frihandelsavtale med USA. Vårt eget grønne skifte forutsetter en kraftig økt fastlandseksport, men dette blir vanskelig hvis vi blir stående utenfor en ny avtale mellom USA og EU.
EØS-avtalen gir Norge fri adgang til det indre markedet i Europa, men vi er ikke del av EUs tollunion. En europeisk bil med norske komponenter kan derfor miste skattefordeler ved eksport til USA, og produsenten vil være tjent med å se seg om etter andre leverandører. Å stå utenfor EU, blir stadig vanskeligere.
[ Dagsavisen mener: Regjeringens forslag til innstramminger i domstolene må avvises av Stortinget ]