Vi har sett stadig mer radikale midler tatt i bruk i klimasaken. Aktivister har forsøkt å lime seg fast til «Skrik» på Munchmuseet og kastet maling på skulpturer i Vigelandsparken og Equinors kontor i Trondheim, for å nevne noe. Nå skjerpes også retorikken – og voldsromantikken.
På Debatten på NRK torsdag kveld ville ikke en ung aktivist utelukke bruk av vold i klimaets navn. Han «tror det vil skje». «Om man vil bruke molotovcocktails eller fyrstikk er jeg ikke så opptatt av. Poenget er at Equinor holder på med et massedrapsprosjekt som er støttet av staten. Da må det norske folket få lov til å kjempe mot det». Og ja: liv kan gå tapt, sa han.
Ingen har et større ansvar enn MDG for å tydeliggjøre at vold i klimaets navn er uakseptabelt.
Til dette svarte Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for MDG, at vold ikke skal aksepteres som en del av klimakampen. Det er bra, men det skulle da også bare mangle.
Men forbeholdet kom så altfor raskt: «Men så skal vi høre og se på det som skjer», sa Hansson, før han viste til at generasjoner av politikere ikke har holdt sine løfter på området. «At frustrasjonen blant dem som skal arve denne situasjonen øker, kan ikke forundre noen», sa Hansson.
Dette svarer altså en norsk stortingsrepresentant på en trussel om at liv kan gå tapt i politiske aksjoner. Det er altfor svakt. Det hjelper ikke å ta avstand med forbehold. Det hjelper heller ikke at ingen av de to lederkandidatene i MDG var særlig mye tydeligere enn Hansson da de ble spurt om saken i Politisk kvarter på P2 fredag morgen.
Sivil ulydighet er en del av demokratiet. Men vold og trusler om vold er noe helt annet. Det kan det ikke være noen som helst tvil om. MDG har et ekstra stort ansvar i dette spørsmålet. Det er i deres omland denne voldsretorikken nå brer seg. Aktivisten som truet med vold direkte på NRK TV anser seg som en del av samme bevegelse som MDG.
Frustrasjonen over manglende resultater i klimapolitikken er forståelig. Men vi kan ikke være utydelige med grensene mellom legitim politisk kamp og voldsbruk. Vi vet så altfor godt i Norge hva som skjer når politiske bevegelser skrur opp retorikken og tiltrekker seg ustabile, rotløse mennesker med voldspotensial.
Våre folkevalgte har et særlig ansvar her. Og ingen har et større ansvar enn MDG for å tydeliggjøre at vold i klimaets navn er uakseptabelt.