Vi lever i urolige tider, og vår alles delte globale offentlighet er kort og godt på tuppa. Derfor er det så viktig at mediene, særlig de tradisjonelle, men også de sosiale, formidler nyheter på en ansvarsfull måte. Opplysninger som ikke er bekreftet, må behandles kjølig og med særlig forsiktighet.
Kildekritikken må være skjerpet i krig også mot kilder på «egen» side.
Tirsdagens rakettnedslag skremte opp en hel verden. To polske innbyggere ble drept. NTB var raskt ute og siterte polske medier på at raketter hadde rammet Polen nær den ukrainske grensa. For så å følge opp noen minutter seinere med å sitere Associated Press på at amerikanske etterretningskilder mente Russland sto bak: «Russiske raketter traff Nato-landet Polen – to er drept».
En time senere var norske ekspertkilder i omløp. Forsvarsanalytikeren oberstløytnant Tormod Heier ble av NTB sitert på: «Det er en veldig alvorlig eskalering, og sier noe om hvor presset og sårbar Putin er og hvor mye han er villig til å risikere for Ukraina». Det er sterkt meldt på svakt grunnlag. På landets desidert største medium VGs front sto det i en time mellom 19.30 og 20.30: «Russiske raketter traff Polen».
[ Dagsavisen mener: Barnehagestreik verdt å vente på - ga bra resultat ]
I timene som fulgte kom det verden over kaskader av saker om Nato-paktens paragraf 4 og 5, om hva dette betydde for Nato-landenes kollektive trygghet. Om at et angrep på ett Nato-land er et angrep på alle. Dette skapte allmenn uro og frykt. Også Ukrainas president Zelenskyj slo fast i disse kveldstimene tirsdag at «dette er et russisk rakettangrep mot kollektiv sikkerhet», stadig ifølge NTB.
Det var altså mange troverdige kilder som pekte mot Russland, og rapporteringen er åpenbart gjort i en slags god tro. Men så viste det seg at rakettene kom fra Ukraina og at angrepet var et uhell. Russiske raketter traff ikke Polen. I en opprørt verden der kommunikasjonslinjene mellom Moskva og Vesten ikke er gode, kan misforståelser som dette være livsfarlige. Historien om raketter på avveie, må tjene som et stort tankekors for vestlige medier. Kildekritikken må være skjerpet i krig også mot kilder på «egen» side. Og dimensjonene i oppslagene må ta høyde for graden av sikkerhet i opplysningene.
[ Dagsavisen mener: USA overrasket alle ved å stemme for stabilitet ]
En annen nyhetssak, som godt hjulpet av Canadas statsminister Justin Trudeau, fikk stor høyde via sosiale medier denne uka, var at det iranske regimet skulle henrette 15.000 opposisjonelle. Trudeaus retweet var offentlig i 12 timer før den ble fjernet. Iran er forkastelig, men har ingen kjente planer om massehenrettelser.
Det vestlige moralske hegemoniet avhenger av vår troverdighet, som igjen er basert på vår fakta- og sannhetsbaserte offentlighet. Falske nyheter og ryktespredning fra vestlige medier og ledere, kan være propagandagavepakker til regimene i Moskva, Teheran og Beijing.
[ Lars West Johnsen: USA fikk ei uke i lyset, nå er det trukket inn under Donald Trumps skygge igjen. ]