Høyrepartiet Likud ble valgets vinner i Israel i forrige uke. Dermed kunne tidligere statsminister Benjamin Netanyahu (73) fredag innlede regjeringssamtaler med sine støttespillere på ytterste høyre fløy.
Frykten er at alliansen Religiøs sionisme vil bruke sin innflytelse til å få gjennom sterkt anti-palestinsk politikk
Likud sikret seg 32 av de 120 setene i nasjonalforsamlingen Knesset. Partiet har støtte fra 18 representanter fra to ultraortodokse partier – og 14 fra den høyreekstreme alliansen Religiøs sionisme. Med det parlamentariske grunnlaget kan korrupsjonstiltalte Netanyahu igjen innta statsministerstolen. Han har tidligere vært statsminister fra 1996 til 1999, og igjen fra 2009 til 2021.
Valgresultatet er dårlig nytt. Israel får sin mest høyrevridde regjering noensinne, som seniorforsker Jørgen Jensehaugen oppsummerer valget til avisa Klassekampen. Frontene skjerpes, både for mange israelere og for palestinerne.
Netanyahus comeback som statsminister er et resultat av framgangen til den ekstremt høyrevridde alliansen Religiøs sionisme. Alliansen består av ultra-høyrepartiet Jødisk makt, ledet av Itamar Ben-Gvir, og Det religiøse sionistpartiet, ledet av Bezalel Smotrich.
[ Bente Rognan Gravklev: Du er vel justisminister for Oslo også, Mehl? ]
Ben-Gvir og Smotrich hører til på ytterste høyre fløy. Ben-Gvir har blant annet tatt til orde for å deportere palestinske folkevalgte fra Israel. Smotrich har på sin side markert seg som en sterkt motstander av LHBT. Tilbake i 2006 ledet han protester mot en pride-parade i Jerusalem.
Smotrich ønsker også lovendringer som vil gjøre det lettere for Israel å konfiskere palestinsk land på Vestbredden, og vil inkorporere religiøse lover i Israels lovverk. Frykten er stor for at alliansen Religiøs sionisme vil bruke sin innflytelse til å få gjennom sterkt antipalestinsk politikk, som å deportere palestinere fra Israel og annektering av den okkuperte Vestbredden.
Likud har tradisjonelt vært ansett som et parti langt til høyre. Nå befinner parti seg nesten i det politiske sentrum. Det skyldes ikke at Likud har endret politikk, men at det politiske landskapet har flyttet seg mot høyre.
Palestinernes fortvilte situasjon vil trolig bli enda vanskeligere av den politiske utviklingen. Det ser dessverre ut som om en løsning på konflikten blir stadig mer uoppnåelig.
[ Jo Moen Bredeveien: Mange har mye, altfor mange har altfor lite. Det er virkeligheten også i Norge ]