Dagsavisen mener

Sunaks brexit-spøkelse

Storbritannia har fått ny statsminister. Det forandrer ikke på hovedproblemet.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Tirsdag fikk Storbritannia ny statsminister. Rishi Sunak (42) er et veldig spennende valg for en multietnisk, mangfoldig nasjon.

Sunaks historie er både typisk og utypisk. Forfedrene kom fra India via Afrika til Southampton på 1960-tallet. Faren var allmennlege, moren var farmasøyt og drev eget apotek. Ambisiøse foreldre sendte Sunak til studier ved Oxford. Den ikke fullt så typiske fortsettelsen av historien er at han tjente en formue som investor og giftet seg med datteren til en av Indias rikeste menn. Og ble den første ikke-hvite, ikke-kristne statsministeren i den tidligere stormaktens historie.

På toppen av disse generiske krisene har Storbritannia store, strukturelle og selvpåførte problemer.

Utgangspunktet er spennende, om enn dårligere enn det kunne vært, hvis det konservative partiet hadde valgt han allerede etter sommerens valgkamp mot den nylig avgåtte statsministeren, Liz Truss. Sunak advarte mot Truss’ vanvittige skattekutt-politikk, som i møte med virkeligheten ble nær en katastrofe.

Markedet tok vel imot Truss’ avgang og Sunaks utnevnelse. Stabiliteten er tilbake og første del av jobben er dermed gjort. Nå lover han å gjenopprette tilliten til parti og politikk, og få vekst i britisk økonomi.

Men utfordringene er mange og store. Storbritannia sliter med stor statsgjeld etter pandemien, landet trues av boligkrakk og sliter som alle med rekordhøy inflasjon. På toppen av disse generiske krisene har Storbritannia store, strukturelle og selvpåførte problemer.

Valget om å trekke Storbritannia ut av EU i 2016 var en naiv tabbe, som britene nå betaler dyrt for. Sunak støttet Brexit, men har nå ansvaret for å kompensere for de enorme skadevirkningene et farvel til EU har hatt på den britiske økonomien. Nye analyser viser at handelen med EU er redusert med 16 prosent målt mot hva den ville ha vært uten Brexit. I 2016 var britisk økonomi 90 prosent av den tyske, i dag er den redusert til 70. Det er dramatisk.

Den britiske økonomien krymper. Det samme gjør nasjonen som følge av valget i 2016. Skottenes selvstendighetskamp er revitalisert, og deres statsminister Nicola Sturgeon ønsker å gjennomføre en folkeavstemning om ett år. De vil tilbake inn i EU. I Nord-Irland blåser det nå en vind for et gjenforent Irland. Heller ikke nordirene ønsket seg ut av EU. Et desimert Storbritannia vil bli en økonomisk katastrofe.

Britene må krype til Brussel og innrømme at det er blitt gjort en elendig vurdering. En reinntreden i EU må på den britiske dagsorden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener