Ap/Sp-regjeringen vil gradvis fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet. Dette er et svar på utviklingen i Erna Solbergs regjeringstid, hvor pilene har pekt i motsatt retning. I løpet av de siste seks årene har det offentlige kjøpt plasser i private barnevernsinstitusjoner for 14 milliarder kroner. Omfanget har økt med 25 prosent når vi tar hensyn til inflasjonen i perioden.
Det vil være uforsvarlig å avvikle bruken av kommersielle aktører før det er bygd opp tilstrekkelig kapasitet
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) vil bort fra dagens «markedsbarnevern» med utstrakt bruk av anbud. «Det er en viktig verdi i velferdsstaten at vi klarer å gi et tilbud til de mest sårbare barna i egen regi», sier Toppe til Aftenposten.
Regjeringen lover forbilledlig å gjennomføre en kvalitetsreform i barnevernet. Som nevnt lover regjeringen å avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud. Samtidig vil regjeringen sikre ideelle virksomheter langsiktige avtaler med det offentlige. Et annet av grepene er å innføre en egen fosterhjemslov som bedre ivaretar fosterbarna og fosterfamilienes rettigheter. Videre lover regjeringen å gi kommunene nok ressurser til å sørge for et godt ettervern.
[ Dagsavisen mener: Fetteren til Birgitte Tengs må få en solid oppreisning. ]
Men det store grepet er altså gradvis utfasing av kommersielle aktører. Det er lettere sagt enn gjort. Beskjeden fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er at det «ikke er realistisk» å fullføre en slik utfasing innen 2025. Derfor bør regjeringen bruke noe mer tid på dette. Bufdir peker blant annet på at det vil være vanskelig å skaffe nok egnede eiendommer og bygninger.
Det vil være uforsvarlig å avvikle bruken av kommersielle aktører før det er bygd opp tilstrekkelig kapasitet i statlige og ideelle institusjoner. Regjeringen må bevilge ekstra penger til oppbygging av flere statlige barnevernsinstitusjoner. Hittil er det bare bevilget 150 millioner kroner til denne omstillingen. Det synes å være altfor snaut.
Det samlede budsjettet for det statlige barnevernet er heller ikke stort nok. Her har regjeringen nemlig kuttet 180 millioner kroner. Barneministeren begrunner dette med at tallet på institusjonsplasser må reduseres i tråd med forventet behov. Det skal være færre barn som søkes inn til institusjoner. Er det en propp i systemet?
Barnevernet har flere oppgaver. Foreldre og barn skal i utgangspunktet hjelpes inn på et bedre spor når det oppstår trøbbel på hjemmebane. Hvis det ikke nytter, må barnevernet gripe sterkere inn. Her snakker vi om omsorgsovertakelse. Da bør fosterhjem være førstevalget, men i noen tilfeller er institusjonsplassering nødvendig. Utfordringen er at barnevernet ofte kobles inn for sent.
«Jeg er veldig utålmodig, men innser at utfasingen må skje gradvis», sier Kjersti Toppe med henvisning til kommersielle aktører. Dette er en fornuftig tilnærming.
[ Dagsavisen mener: Statens kjøp av Meraker Brug er fornuftig. ]