I snart ett år har statsminister Jonas Gahr Støre sagt at det er ved Ap/Sp-regjeringens første statsbudsjett den bør måles. Det er her en tydelig retning for de neste årene blir lagt. Nå er budsjettet på plass. Dommen må være at her har regjeringen gjort et godt arbeid. Statsbudsjettet for 2023 er sosialt og geografisk omfordelende – og det er nokså stramt.
Det er akkurat hva landet trenger nå.
Regjeringen peker ut en tydelig retning som gir grunn til håp om at landet kommer godt ut av en utfordrende tid
Regjeringen kutter i oljepengebruken med 18 milliarder kroner. For å sette tallet i sin sammenheng: Under Erna Solbergs regjeringstid ble det stadig brukt mer oljepenger. Den tiden er nå over.
Regjeringen har møtt en rekke kriser og verdensomveltende begivenheter på sin korte vakt. Det har konsekvenser for budsjettet. Som følge av energikrise, krigen i Ukraina og kraftig prisvekst må regjeringen finne inndekning for økte utgifter i 100 milliarderklassen. Urolige tider gjør også at Forsvaret må tilføres friske midler. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum skal ha ros for å komme i mål med lavere oljepengebruk.
[ Jo Moen Bredeveien: En rød lynavleder på venstre side ]
Hovedgrepet i budsjettet ble kjent allerede i forrige uke, da regjeringen lanserte grunnrenteskatt for oppdrett og vindkraft, og strammet skattegrepet for superprofitten i vannkraften. Det følges nå opp av kutt i den sjenerøse oljeskattepakken fra sommeren 2020, midt under pandemien. Det er et helt nødvendig grep.
Alle som tjener under 750.000 kroner får, som lenge lovet, skattelettelser. Det blir skatteskjerpelser for alle som ligger over denne grensa. Som forventet av en sosialdemokratisk regjering, er det snakk om progressive skjerpelser. Alle som tjener mer enn 3 millioner vil få betydelig høyere skatt. Også formuesskatten og utbytteskatten skjerpes.
Det er rett og rimelig. I vanskelige tider er det de som har mest fra før som må bidra mest.
[ Dagsavisen mener: Riksrevisjonens usedvanlig krasse kritikk mot Forsvaret må tas på største alvor ]
Vi noterer oss også at en fastlegeordning i krise tilføres ferske midler og en ny innretning, en sekspunktsplan for strømsparing og kutt i dieselavgiften samt en rekke andre grep som vil gjøre det mer attraktivt å bo i distriktene. Og ikke minst: En dobling av fagforeningsfradraget. Her har begge regjeringspartiene fått inn mye god kjernepolitikk.
Det er selvsagt mye som kunne vært bedre. Kuttet til bistand kan oppfattes som smålig. Klimaet er heller ikke denne gangen tydelig nok prioritert. Men regjeringen innfører et eget klimabudsjett for hver sektor. Det er en nyvinning som trolig vil virke disiplinerende og bidra til nødvendige kutt.
Budsjettet skal bidra til å holde renta så lav som mulig. Om regjeringen lykkes med det, har den gjort en imponerende jobb. Dette budsjettet bør være et godt grunnlag. Så er dette bare det første av mange statsbudsjett fra Ap-Sp-regjeringen. Nå har den pekt ut en tydelig retning. Den retningen gir grunn til håp om at landet kommer godt ut av en utfordrende tid.