Dagsavisen mener

Verdt å vente på

Regjeringen tilbyr både pisk og gulrot til næringslivet i etterlengtet strømstøtteordning.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det har haglet med anklager om somling, men fredag morgen kunne næringsminister Jan Christian Vestre endelig legge fram strømstøtteordningen for et næringsliv som lider under høye strømpriser.

Det var en fornøyd statsråd som sammen med partene i næringslivet kunne presentere ordningen. Forståelig nok: Dette ser umiddelbart ut som et solid stykke arbeid fra en hardt prøvet regjering.

Bedrifter som søker støtte, blir pålagt et utbytteforbud i 2023

Det viktigste grepet er en direkte strømstøtte til bedrifter på 25 prosent av strømprisen over 70 øre. Det høres kanskje ikke særlig raust ut, men ordningen blir bedre for bedrifter som viser vilje til omstilling og strømsparing.

Bedrifter som vil søke om strømstøtte må legge fram en kartlegging av sitt energiforbruk, og hvilke planer det finnes for å kutte i dette. Støtten på 25 prosent kan øke til 50 prosent, forutsatt at bedriften gjennomfører tilfredsstillende ENØK-tiltak innen en toårsperiode. Hvis ikke må de siste 25 prosentene tilbakebetales staten.

Ordningen gjelder for de tre neste månedene i år, og bare for bedrifter som kan dokumentere at strømutgiftene utgjør en gitt prosentandel av omsetningen, og er doblet i år. Bedrifter som søker støtte, blir pålagt et utbytteforbud i 2023.

Med de strenge kravene til omlegging og utbyttenekt, viser regjeringen at den har lært av koronastøtten til næringslivet. Denne gangen åpner vi ikke statskassa og lar bedrifter forsyne seg grovt og uten begrensninger. Det er viktig både av hensynet til ordningens legitimitet og for å holde inflasjonen nede så godt det lar seg gjøre.

Pakken Vestre presenterte fredag morgen inneholder også en lånegarantiordning som skal gi bedrifter likviditet til å komme seg gjennom de neste, tøffe månedene. Dessuten gjøres det endringer i skattesystemet som skal gjøre det enklere for bedrifter å inngå fastprisavtaler fra 1. januar neste år.

Regjeringen har brukt lang tid på å komme i mål. Det skyldes delvis lærdommen fra den altfor upresise støtten til næringslivet under pandemien, men også om behovet for å forankre ordningen hos partene i arbeidslivet. Det norske trepartsamarbeidet viser igjen sin styrke. Det må vi dyrke i en tid preget av skjerpede fronter.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener