Teaterstykket «Ways of seeing» ble gjenstand for et kjør fra nasjonale medier, beskyldninger om invadering av privatlivet og politisk storm. Det hele endte med profilert rettssak og dom for en uttalt politisk motstander.
På mange måter må dette kalles en suksess for en uavhengig teateroppsetning. Likevel har kunstnerne bak stykket nylig gitt ut et slags angrepsskrift mot en offentlighet som ikke besto prøven. Det er helt forståelig – og nødvendig.
Det tjener ikke offentligheten til ære at rettsvesenet måtte trå til der andre sviktet
I antologien «Jeg skulle si storm» beskriver Pia Maria Roll, Hanan Benammar og Sara Baban, i tillegg til en rekke andre bidragsytere, hvor alene gruppen følte seg da det blåste som verst rundt stykket. Og stormen var heftig.
En anmelder i Aftenposten mente det var «litt Rote Armee Fraktion over det hele». Laila Bertheussen, samboeren til daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), reagerte voldsomt på at hennes husfasade ble vist under stykket. Hennes reaksjon utløste et skred av politiske reaksjoner fra mennesker i og rundt regjeringsapparatet.
Justisministeren omtalte oppsetningen som «moralsk konkurs» i en kronikk. Og statsminister Erna Solberg anklaget Roll, Benammar og Baban for å gjøre det vanskeligere å være politiker. Det er ikke ofte en statsminister går ut mot et kunstverk på den måten. Heldigvis ikke. Utspillet kan lett leses som et angrep på den kunstneriske friheten.
Kjøret fra politikere fra høyresiden, som satt med regjeringsmakten og styrte statsapparatet, påvirket mediedekningen og dermed samtalen om stykket. Kunstnerne følte seg misforstått, truet og alene. Med god grunn. Vi snakker mye om ytringsfrihet og kunstnerisk frihet i det norske samfunnet. Men da disse verdiene ble satt på prøve, besto vi ikke testen.
[ Magnus Forsberg: Forfølgelsesvanviddet ]
Til slutt ble det avslørt at det Bertheussen selv sto bak påståtte trusler mot seg selv og familien. Hun soner nå en fengselsstraff på ett år og åtte måneder. Det var en oppreisning for menneskene bak teaterstykket. Men det tjener ikke offentligheten til ære at rettsvesenet måtte trå til der andre sviktet. Versjonen av sannheten rundt «Ways of seeing» som Bertheussen og hennes venner i og rundt Fremskrittspartiet hadde manipulert fram, var farlig nær å feste seg.
Sannheten kom for en dag, men det er fortsatt mange i norsk offentlighet som skylder Roll, Benammar og Baban en unnskyldning. Heller ikke tidligere statsministere er unntatt et slik krav til anstendighet.