Dagsavisen mener

Amnesty i motvind

Menneskerettighetsorganisasjonen er i hardt vært etter kritikk av Ukraina. Det kunne vært unngått.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

For en drøy uke siden lanserte Amnesty International en rapport som pekte på at også Ukraina bryter folkeretten og setter sivile i fare ved å etablere militære baser i boligområder, skoler og sykehus. Rapporten utløste en kanonade av kritikk mot den ellers så høyt aktede organisasjonen.

Håndteringen fra Amnestys side har vært lite ydmyk.

Ukraina har reagert voldsomt på påstandene, hvilket er forståelig. Landet er offer for et overgrep og forsvarer seg mot en totalitær overmakt, og det er åpenbart vanskelig å forsvare byer uten nærhet til sivile. Men Amnestys øverste leder, generalsekretær Agnès Callamard, har uttalt at landets forsvarsposisjon «ikke gir det ukrainske militæret unntak fra å respektere internasjonal humanitær lov».

Lederen for Amnestys lokale organisasjon i Ukraina trakk seg i protest. Redaktører og politikere verden over har uttrykt sin forakt for påstandene i rapporten og hevder Amnestys gode navn og rykte står i fare. I Norge har menige medlemmer meldt seg ut i protest.

Amnestys Callamard har hatt svært uheldige utspill om at kritikken kommer fra nettroll og er del av krigspropagandaen. Denne avvisningen av saklig kritikk har gitt svært høy temperatur til debatten. Det har vært mye støy. Det som er offentliggjort av rapporten, er også knapt i sin form, og gir lite vekt til de alvorlige påstandene. Håndteringen fra Amnestys side har vært lite ydmyk og har ikke bidratt konstruktivt til å ha en samtale om de faktiske funnene.

To av våre fremste eksperter på folkeretten ble fredag intervjuet av NTB. De er begge kritiske til rapportens konklusjoner. Camilla Guldahl Cooper, fagansvarlig for krigens folkerett på Forsvarets høgskole, mener rapporten ikke gir nok informasjon til å hevde at Ukraina bryter reglene om beskyttelse av sivile. Jurist og forsker Cecilie Hellestveit, er uenig i måten Amnesty tolker folkeretten. De to hevder at Amnesty tar for lite høyde i sin kritikk for at Ukraina er blitt presset til å ta valg om plassering av soldater.

Selvsagt skal man ha kritisk blikk også på Ukraina, selv den angrepne part må følge og respektere krigens lover. Vi støtter prinsipielt Amnestys rolle som uavhengig observatør, men organisasjonen beveger seg i et minefelt og virker dårlig forberedt på at rapporten ville få kritikk. Viktig og riktig kritikk har derfor forsvunnet i svak kommunikasjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener