Dagsavisen mener

PST må granskes

Også Oslo-drapsmannen Zaniar Matapour var kjent for Politiets sikkerhetstjeneste.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Angrepene og drapene på uskyldige mennesker utenfor utestedene Per på hjørnet og London Pub natt til lørdag må etterforskes ferdig før man kan konkludere på motiv. Gjerningsmannens psykiske helse og historie må også ettergås.

Men det er på det rene at anslaget skjedde midt under Pride, i et område der flere av byens mest kjente utesteder for homofile ligger. Ofrene var vilkårlige.

Bekymringsfullt at PST ikke har ressurser eller verktøy til å bruke etterretningen til å hindre angrep.

Norge har da også reagert med at drapene i Oslo var et anslag mot Pride og det homofile miljøet. Ledere, politikere og kongefamilie har alle markert dette som angrep på friheten.

Det som likevel er sikkert, er at Zaniar Matapour som nå er siktet for terrorisme, har vært på Politiets sikkerhetstjenestes (PST) radar siden 2015. Han har en lang historikk med vold og trusler, har uttrykt ekstreme holdninger og var senest i mai inne til samtaler med PST.

I likhet med Kongsberg-drapsmannen Espen Andersen Bråthen, som ble dømt til psykisk helsevern, og den terroristdømte Philip Manshaus var den Iran-fødte drapsmannen kjent for våre sikkerhetsmyndigheter, men kunne likevel angripe uskyldige.

Tre grove voldshendelser, to av dem klassifisert som terror, på under tre år, er skremmende og fremmed for et land som inntil 2011 i stor grad har vært forskånet fra vold og terror. Åtte mennesker mistet livet. Men det er også svært bekymringsfullt at PST, som åpenbart har god oversikt, ikke har ressurser eller verktøy til å bruke etterretningen de sitter på til å hindre angrep.

Grunnene til dette kan være mange, men vi må finne ut av det. Og publikum har krav på å vite. Det er derfor helt nødvendig at politikerne tar affære. Vi er glad for at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) nå tar initiativ til en evaluering av PST og politiet etter masseskytingen i Oslo natt til lørdag.

Publikum og presse får ikke innblikk i alle hendelser PST og politi avverger, men når PST har gjerningsmenn under oppsikt uten at det får betydning, stiller publikum berettigede spørsmål. En lovendring i 2017 har gjort det vanskeligere å forebygge gjennom tvang i psykiatrien. Helseministeren har lovet å evaluere loven etter alarm fra både politi og Norsk psykiatrisk forening.

Vi lever i et åpent, liberalt samfunn der terskelen er og skal være høy for overvåking og berøvelse av frihet. De siste årenes voldshendelser underbygger likevel behovet for ressurser til politiet og psykiatrien, og for å se nøye på samarbeidet mellom PST, politi og helse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Se video: – Nå må vi stå sammen

Mer fra: Dagsavisen mener