Regjeringen får kjeft for ikke å senke avgiftene på bensin og diesel. Kritikken kommer imidlertid fra velkjent hold. Frp-leder Sylvi Listhaug er i harnisk, og får følge av bilistenes fremste talsmenn i Norges Automobil-Forbund (NAF). Bakgrunnen er naturlig nok de høye pumpeprisene.
Politikerne eneste våpen er å kutte i avgiftene
«De gjør ingenting for å ta bort avgiftene», sier Sylvi Listhaug. Frp foreslår å fjerne avgiftene på bensin og diesel. «Vi er veldig skuffet på vegne av 500.000 medlemmer», sier Thor Egil Braadland i NAF. Det vises til at regjeringen har lovet at «avgifter som rammer folk flest skal reduseres». Drivstoffavgifter er spesielt nevnt i Hurdalsplattformen.
Regjeringspartiene og SV sier likevel nei. Det blir ikke lavere avgifter i revidert nasjonalbudsjett som fredag vedtas i Stortinget. Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann, Eigil Knutsen, begrunner det med at økt bruk av oljepenger vil gi økte renter. «Det ville vært en dødsdom over vanlige folks økonomi», sier Knutsen – og har helt rett.
[ Dagsavisen mener: Strømnettet må oppgraderes ]
På bakgrunn av valgløfter har Sp blitt tolket dit hen at partiet ikke kan sitte i regjering med drivstoffpriser over 20 kroner literen. Det er en tolkning som baserer seg på uryddig bruk av sitater. «Det var en diskusjon om CO2-avgiften skulle økes med fem kroner, og det er uaktuelt for oss. Det er fortsatt uaktuelt for oss», sier Senterpartiets Geir Pollestad.
Onsdag lå pumpeprisen på bensin på rundt 27 kroner. Det er høyt sammenlignet med prisnivået før krigen i Ukraina, men det er egentlig ikke høyt i historisk sammenheng. Vi bør tar hensyn til nordmenns kjøpekraft. I 1969 kostet 1 liter bensin 1,27 kroner. Den gang tjente den jevne nordmann 2382 kroner i måneden. Det vil si at vi da brukte 5,4 prosent av en månedslønn på å kjøpe 100 liter bensin. I dag er gjennomsnittlig månedslønn nærmere 50.000 kroner. Slik sett bør bensinen koste 27 kroner literen, noe den altså gjør.
[ Kjell Werner: Dyr og dårlige eldreomsorg ]
Bensinprisen bestemmes av markedet. Politikerne eneste våpen er å kutte i avgiftene. Et avgiftskutt i drivstoffprisen på fire kroner ville ha kostet staten 12 milliarder kroner i året. Det er dårlig og risikabel bruk av statens penger i en presset økonomi.
Regjeringen har fått på plass en strømstøtte. Det er et nødvendig politisk grep på et område som ikke har vært like utsatt for markedssvingninger. Den gjør derimot lurt i å ikke overstyre prisen på drivstoff. Det har vi ingen tradisjon for i Norge.
Så får kritikerne heller bidra med bensin til bålet.