Dagsavisen mener

Rusreform fra oven

Rettssystemet viser vei der politikerne nøler. Rusavhengige skal ikke lenger i fengsel.

.
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Våren 2021 feide det et enormt og plutselig politisk drama over landet. Høyre-regjeringens forslag til rusreform møtte sitt endelikt på Arbeiderpartiets landsmøte, og det ble aldri vedtatt noen reform på Stortinget.

Dette arbeidet må prioriteres høyere av regjeringen Støre.

Det ble likevel sendt sterke politiske signaler fra begge sider om at straffesporet ikke lenger var en farbar vei. Denne enigheten i Stortingets komitéinnstilling har domstolene fanget opp og handlet etter. Selv uten et flertall i Stortinget for reformforslaget har domstolene lagt til grunn at lovgivers syn på straff i narkotikasaker har endret seg. Først i underliggende rettsinstanser deretter i Høyesterett, som avga tre kjennelser 8. april.

«Selv om flertallet ikke gikk inn for en generell avkriminalisering av befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk, var det tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusavhengige for slike overtredelser», skriver Høyesterett. I praksis betyr det at kjøp, besittelse og oppbevaring av narkotika inntil fem gram ikke lenger skal straffes, hvis vedkommende er rusavhengig. Kvantum noe over denne grensen skal straffes med betinget fengsel, mens større volum ment for salg, straffes med samfunnsstraff i tråd med politiske signaler om alternativstraff for rusavhengige.

Rusavhengige skal ikke lenger bøtelegges eller settes i fengsel. Lovgiver-signalene er fanget opp og satt ut i praksis av domstolen, og initiativet er tatt ut av hendene til politikerne. Dette er oppsiktsvekkende, men ikke urovekkende. Selv om det ikke ble enighet om en større rusreform, er det faktisk politisk enighet om viktige prinsipper om straff for rusavhengige. Og domstolen har reagert på at behovet for endring er akutt. De rusavhengige skal ikke måtte vente lidende på politisk fotarbeid, men få hjelp og verdighet umiddelbart.

Høyesterett peker nå ut en kurs som bør presse fram et politisk kompromiss. Kjennelsene kan ses på som en anerkjennelse av Solberg-regjeringens linjeforslag, men er ingen generell avkriminalisering. Retten understøtter derfor indirekte Arbeiderpartiet landsmøtevedtak om «avkriminalisering for bruk og besittelse av mindre brukerdoser for tunge rusavhengige».

Utfordringen om hvem som skal kunne defineres som rusavhengige tar ikke domstolen stilling til, og denne kjerneutfordringen gjenstår. Regjeringen lover i sin plattform å utrede endringer i lovverket og gjennomføre en forebyggings- og behandlingsreform. Dette er viktige bestanddeler for en nasjonal rusreform. Men den tiden Arbeiderpartiet har innvilget seg for dette arbeidet, er for lang.

At regjeringen skal komme til Stortinget med et nytt forslag til rusreform innen utgangen av 2023, er ikke holdbart. Dette arbeidet må prioriteres høyere av regjeringen Støre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra: Dagsavisen mener