I neste uke skal utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget legge fram sin innstilling om den såkalte tilleggsavtalen for forsvarssamarbeid mellom USA og Norge. Den innstillingen vil bety en kraftig omlegging av en av pilarene i norsk forsvarspolitikk siden vi ble med i Nato i 1949.
Det er synd å skjule seg bak slike teknikaliteter i et avgjørende skifte i norsk politikk
Blant kravene USA har fått gjennomslag for i avtalen, er: Amerikanske butikker på norsk jord. Arbeidsvilkår for amerikanske kontraktører reguleres av amerikanske lover og forskrifter. Egne bank- og finanstjenester. Egne postkontor. Amerikanske lover og regler når det gjelder finansiering av byggeprosjekter. Vide unntak fra norske skatte- og avgiftsregler. Det melder avisa Klassekampen. Alt tyder på at avtalen blir vedtatt av våre folkevalgte.
Avtalen åpner for at det amerikanske forsvaret kan bygge ut sine egne soner inne på fire norske militære områder – og for at det kan bli flere slike «amerikanske soner» på norsk jord. Avtalen kan sies opp etter ti år, men er uoppsigelig innenfor tiårsperioden.
[ Kjell Werner: Man høster som man sår ]
Det er vanskelig, for å si det mildt, å se at dette er i tråd med den norske basepolitikken. Den innebærer en – selvpålagt – restriksjon om at vi ikke skal tillate fremmede makters stridskrefter på norsk territorium i fredstid. Dette prinsippet ble knesatt for å berolige Sovjetunionen da Norge gikk inn i Nato.
Mye har skjedd siden den gang. Det kan være gode grunner til å tillate amerikanske baser på norsk jord i 2022. Spørsmålet er ikke mindre aktuelt etter at Vladimir Putin invaderte Ukraina og driver en grusom krigføring på europeisk jord. Dette er en debatt vi må ta, men det er viktig at den føres i åpent lende.
[ Dagsavisen mener: Livslangt klubbmedlemskap ]
Når statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er skjønt enige om at forsvarsavtalen ikke rokker ved basepolitikken, er det et eksempel på det motsatte. Det høres kanskje beroligende ut overfor en befolkning som er skremt av den sikkerhetspolitiske utviklingen, men det er misvisende.
Et fikenblad for politikerne er at amerikansk personell ikke skal være permanent utplassert i Norge, men rullere seg imellom. Det er synd å skjule seg bak slike teknikaliteter i et avgjørende skifte i norsk politikk.
Basepolitikken har tjent Norge godt. Vi sier likevel ikke kategorisk nei til å diskutere om den fortsatt er hensiktsmessig i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Men vi vil be våre politikere om å droppe nytalen og fortelle åpent hva de er i ferd med å vedta.