Dagsavisen mener

Mørke tall

Norske politikere mottar stadig flere trusler. Utviklingen må snus.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Forrige uke kom en ny rapport om truslene mot norske politikere. Den er utarbeidet av Politihøgskolen på oppdrag fra PST. Slike undersøkelser er blitt gjort med jevne mellomrom siden 2013. Dermed kan vi følge utviklingen over tid. Den er dessverre ikke slik vi håper den skal være. Det forskerne definerer som svært alvorlige hendelser, der truslene går ut på å skade politikeren eller vedkommendes nærstående, øker.

Trusler og sjikane presser demokratiet og ytringsfriheten på defensiven

I 2013 svarte 36 prosent av politikerne på Stortinget og i regjeringen at de hadde mottatt slike trusler. I 2017 var tallet steget til 40 prosent, og i fjor var det økt til hele 46 prosent. Altså nesten halvparten av politikerne. Økningen dreier seg i hovedsak om direkte og indirekte trusler som blir framsatt på sosiale medier.

Truslene får konsekvenser. Andelen politikere som svarer at de unnlater å ta opp visse tema, øker. Det gjør også andelen som sier de har vurdert å slutte med politikk på grunn av belastningen. Dette er ekstremt alvorlig. Det betyr at trusler og sjikane presser demokratiet og ytringsfriheten på defensiven.

Når slik viktig kunnskap legges på bordet, må det føre til mer enn advarende kronikker og bekymrede lederartikler, som denne. Det må føre til handling.

Et sted å begynne, er å styrke arbeidet for at slike trusler skal få konsekvenser for dem som framsetter dem. Det er tvilsomt om det er nødvendig å gjøre noe med lovverket i Norge. Det er mest sannsynlig godt nok. Utfordringen er å bruke det aktivt, ved å sørge for at lovbrudd faktisk påtales og straffeforfølges.

Ytringsfriheten står sterkt i Norge. Men den er ikke absolutt. Det er ikke lov å true med vold og drap, sjikanere eller å fremme hatefulle ytringer. Å begrense adgangen til denne typen ytringer er ikke et angrep på ytringsfriheten, men et forsvar av den, fordi det bidrar til at folk tør å ytre seg, også om følsomme temaer, uten at de skal utsettes for trusler og hets i etterkant.

I de siste årene har vi heldigvis sett at dette problemkomplekset blir tatt mer alvorlig, og det er kommet domfellelser mot personer som har truet både politikere og andre offentlige personer. Likevel er det grunn til tro at mange lovbrudd får skje uten konsekvenser for den som begår dem. På det punktet bør arbeidet styrkes.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener