Dagsavisen mener

Fjerner private sugerør

Det er fornuftig å skrote Høyres prestisjeprosjekt.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil gi sjukehusa 1,5 milliardar kroner ekstra for å sikre kapasiteten under pandemien. Foto: Terje Bendiksby / NTB / NPK
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Ordningen med fritt behandlingsvalg blir avviklet neste år. Det varslet helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) tirsdag i den tradisjonelle årlige sykehustalen. Ap/Sp-regjeringen skroter dermed Høyres prestisjeprosjekt ved første reelle korsvei. Dette bør ikke overraske noen, for Ap, Sp og SV kom med klare løfter i valgkampen om en slik omlegging av helsepolitikken. Helseministeren skal derfor ha ros for at hun leverer som forventet.

Dette dreier seg altså om en ny politisk kurs, drevet fram av velgernes dom ved stortingsvalget i fjor høst. Men de rødgrønne har også helsefaglig ryggdekning. Forskere ved Universitetet i Oslo og Norce i Bergen konkluderer nemlig på følgende måte: «Overordnet finner vi at fritt behandlingsvalg ikke har hatt den effekten regjeringen forventet på liggetid og sykehusenes effektivitet». For å balansere bildet bør vi ta med at forskerne også ser et lite lyspunkt. Reformen har «til dels hatt ønsket effekt» når det gjelder økt valgfrihet for pasientene.

Fritt behandlingsvalg innebærer frislipp av private aktører.

Erna Solbergs regjering innførte ordningen med fritt behandlingsvalg i 2015. Systemet innebærer at vi får rett til å velge behandlingssted uavhengig av om det er en privat eller offentlig aktør som yter denne helsetjenesten. Denne ordningen kom på toppen av opplegget med fritt sykehusvalg som ble innført under Jens Stoltenbergs første regjering i 2001.

Også det frie sykehusvalget har et innslag av private aktører, men de må ha en avtale med de offentlige sykehusene. Ordningen med fritt behandlingsvalg innebærer derimot et frislipp av private aktører, for i dette systemet ligger det ingen styring gjennom avtaler. Dermed blir de offentlige dømt til å ta regningen siden de private i realiteten har et sugerør ned i denne kassa. Den faglige og politiske styringen av helseressursene blir også svekket.

I fjor sommer lovet daværende statsminister Erna Solberg å utvide ordningen med fritt behandlingsvalg til å omfatte enda flere behandlingsformer. Hun så ikke behov for å avvente ekspertenes dom. For en Høyre-leder i valgkampmodus var valgfrihet for pasientene det eneste saliggjørende. Det betydde mindre om ordningen virket som først tenkt.

Fritt behandlingsvalg utgjør bare en brøkdel av den norske helsetjenesten. Slik sett er dette ikke så mye å bråke om. Men det handler om retningen. Jo lengre tid det går, jo galere bærer det av sted. Og det skjønte velgerne da de gikk til valgurnene i fjor høst og sørget for at Jonas Gahr Støre ble statsminister. Nå må Ap/Sp-regjeringen innfri valgløfter. Ett av dem er å skrote ordningen med fritt behandlingsvalg. Private og ideelle aktører bør bare være et supplement til det offentlige, styrt gjennom avtaler med staten. Det er til pasientenes og samfunnets beste at det nå slås ring om de offentlige sykehusene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener