Riksrevisjonen skal nå granske alle økonomiske ordninger for våre fremste folkevalgte. Det vedtok Stortinget torsdag. Nå blir det full oppvask i kjølvannet av skandalene som har blitt rullet opp av pressen.
Mest fokus den siste tiden har det vært på rikspolitikernes tildelte pendlerboliger i Oslo. Det startet med gutterommet til Kjell Ingolf Ropstad, som førte til hans avgang som KrF-leder, og toppet seg med at Eva Kristin Hansen (Ap) måtte trekke seg som stortingspresident. De handlet begge i strid med regelverket der hovedregelen er at stortingsrepresentantene må være bosatt minst 40 kilometer fra Stortinget for å bli tildelt pendlerbolig. Flere representanter risikerer krav om etterbetaling pluss skattesmell for å ha utnyttet pendlerboligen på feil måte.
Utfordringen blir å hindre at det blir for mange kokker.
I en undersøkelse Kantar har utført svarer 65 prosent at de har fått «litt» eller «mye» mindre tillit til norske politikere etter avsløringene om pendlerboliger. Dette er riktignok et ledende spørsmål siden premisset er knyttet til disse konkrete sakene. Men det er likevel ingen tvil om at Stortingets generelle omdømme er svekket. En tilsvarende saksnøytral måling forteller nemlig at velgernes tillit til Stortinget sank fra 78 prosent i juni til 69 prosent i desember 2021.
Derfor er det høyst nødvendig at Riksrevisjonen foretar en bred gjennomgang av de økonomiske ordningene. Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) har, sammen med presidentskapet, prisverdig tatt nye grep for å rydde opp. Riksrevisjonen skal kikke både nåværende og tidligere representanter i kortene for å finne ut om de har fått ytelser som er i strid med lover og retningslinjer. Stortingets administrasjon skal også granskes.
[ Barnehagene må kikkes i kortene. ]
Dette kommer i tillegg til at Riksrevisjonen allerede er bedt om å gjennomgå dagens regelverk. Det samme oppdraget har for øvrig også et eksternt utvalg fått. Videre har politiet åpnet etterforskning av pendlerbolig-saken, og Skatteetaten har iverksatt kontroller. På toppen av dette har advokatfirmaet Grette sett på de skattemessige sidene.
Utfordringen blir å hindre at det blir for mange kokker. Da kan det bli mye søl i form av ulike konklusjoner som står i motstrid til hverandre. Politikerne må ikke få dette servert som et koldtbord der de kan plukke det som behager dem best.
[ Har politikerne på Stortinget lært? ]
Det er et tankekors at kontrollen med Stortinget trolig hadde vært bedre de siste årene dersom det daværende presidentskapet, med Olemic Thommessen (H) i spissen, ikke hadde stanset Riksrevisjonens etterlevelsesrevisjon i 2017. Nå er denne ordningen klokelig gjeninnført. Det blir opp til riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen å ta igjen det tapte. Riksrevisjonen kan legge bunnplanken som trengs for å gjenreise tilliten til Stortinget.