Ved årsskiftet overtar tidligere Ap-statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som riksrevisor etter Per-Kristian Foss. Han får en viktig rolle i arbeidet med å beskytte Riksrevisjonens integritet, og i å gjenopprette tilliten - ikke minst til Stortinget.
Det er et åpent spørsmål om Stortinget selv fullt ut forstår at det er åpenhet, kontroll, samt avsløring og læring av feil, som er veien å gå for å gjenopprette den tynnslitte tilliten.
Det forutsetter åpenhet og vilje til å underkaste seg kontroll. Denne høstens avsløringene tyder på at denne viljen er tidvis svært svak på Stortinget. Hadde det ikke vært for riksrevisor Per-Kristian Foss’ konsekvente praktisering av Riksrevisjonens uavhengighet, kunne vi ha havnet i en situasjon der Stortingets forsøk på å unngå kontroll med egen praksis, hadde lyktes.
Flere medier har avdekket en lang rekke eksempler på tvilsom praksis og mulige lovbrudd fra flere stortingsrepresentanter. Et naturlig spørsmål har meldt seg med stadig større styrke: Hvilken kontroll fører Stortinget egentlig med bruken av de mange godene og ordningene man har laget for representantene? Da det viste seg at Riksrevisjonen ikke hadde hatt adgang til å gjøre etterlevelsesrevisjon siden 2017, vakte det berettiget oppsikt.
En artikkel i Aftenposten viser nå flere eksempler på en svært betenkelig dialog mellom Stortingets administrasjon og Riksrevisjonen. Det er lett å få inntrykk av at stortingsdirektør Marianne Andreassen har forsøkt å påvirke hva Riksrevisjonen gir pressen innsyn i. Det er også grunn til å spørre seg om det er gjort forsøk på å ordne opp på kammerset, uten at offentligheten får greie på det.
[ De aller farligste vaksinefornekterne ]
Vi legger til grunn at Karl Eirik Schjøtt-Pedersen kommer til å fortsette og forsterke linjen fra Per-Kristian Foss. Foss sa tydelig ifra om Stortingets stans av etterlevelsesrevisjonen. Han har stått fast på at Revisjonens helt uavhengige rolle gjør at den undersøker og reviderer det den vil, uten å spørre om lov først. Og han har vist mot til å fortelle åpent om uenighetene mellom Riksrevisjonen og Stortinget.
Det er et åpent spørsmål om Stortinget selv fullt ut forstår at det er åpenhet, kontroll, samt avsløring og læring av feil, som er veien å gå for å gjenopprette den tynnslitte tilliten. Det er i alle tilfelle helt sikkert at vi trenger en sterk, uavhengig og kompetent Riksrevisjon og riksrevisor for at dette arbeidet skal lykkes.