Dagsavisen mener

Pressen og demokratiet

Fredsprisen deles fredag ut til to unike individer, men den er også en svært viktig anerkjennelse av en utsatt yrkesgruppe.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Nobelkomiteen har gjort et svært klokt valg når årets fredspris overrekkes de to journalistene Dmitrij Muratov fra Russland og Maria Ressa fra Filippinene. Fredsprisen er en anerkjennelse av den viktige jobben de to gjør for å forsvare pressefriheten og retten til ytringsfrihet under stadig vanskeligere forhold i hvert sitt hjemland.

At verdens mektigste forsvarer av demokratiets idé opplever dette, er et svært urovekkende tegn i tiden.

Prisen kommer på et avgjørende tidspunkt. Demokratiet hviler på pressens evne og mulighet til å drive kritisk journalistikk på elite og ledelse. Journalistikk og demokrati er svært tett sammenvevd, og gjensidig avhengig av hverandre. Når demokratiet nå er på defensiven verden over, er den frie pressen det også.

Tidsskriftet The Economist har hvert år siden 2006 målt demokratiets globale tilstand. 2020 var en bunnotering. Når grunnleggende friheter som frie valg og deltakelse i de politiske prosessene er truet, blir det enda viktigere å styrke journalistikken.

Organisasjonen Reportere uten grenser melder hvert år om journalistikkens globale kår. I 73 av 180 land er pressen forbudt eller har svært begrenset frihet. I ytterligere 59 land er det begrensninger. Det betyr at tre av fire land i verden mangler en fri presse. Trenden er nedadgående. Verdens befolkning får stadig dårligere tilgang til informasjon og uhindret nyhetsformidling er under sterkt press.

En utsatt og ufri presse er ikke lenger et fenomen knyttet til diktaturer. I land der journalister hindres i å gjøre jobben sin, sliter også det opplyste folkestyret. Selv i USA er demokratiet nå truet. Nylig ble landet satt på en uhyggelig liste over land der demokratiet er på vei nedover. Dette speiles godt i statistikken over arresterte journalister i USA. Så langt i år er over 50 journalister anholdt på jobb. Det er like mange som i 2017, 2018 og 2019 til sammen. I 2020 var tallet 117. «Dette er en alarmerende indikator på pressefriheten», skriver U.S. Press Freedom Tracker. At verdens mektigste forsvarer av demokratiets idé opplever dette, er et svært urovekkende tegn i tiden.

Årets pris er derfor meget betimelig. Vi gratulerer prisvinnerne, og bøyer oss i støvet for det ufattelige motet de har lagt for dagen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener