Dagsavisen mener

Koronaprofitt

Krise var mulighet for norske og utenlandske aksjonærer.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Kriseåret 2020 var et fantastisk år for store deler av norsk næringsliv. Mens folk mistet jobbene sine, sydde staten puter under armene på eierne. Også utenlandske eiere mottok store støttebeløp og kunne sende millionoverskudd ut av Norge.

Hver fjerde støttekrone har altså gått til ren profitt.

Nesten ti milliarder kroner betalte staten ut til norske bedrifter som ba om hjelp under pandemien i 2020. Høyre-regjeringen stilte ingen krav om tilbakebetaling hvis næringsvirksomheten likevel gikk med overskudd. E24 har kartlagt hvilken effekt støttemilliardene har hatt. Halvparten av bedriftene som mottok kontantstøtte, endte med et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019. 2,1 milliarder kroner kunne vært sendt tilbake til fellesskapet uten at det hadde betydd underskudd.

E24 skriver denne uka om hvordan også utenlandskeide selskaper som mottok 29 millioner kroner, kunne sende 722 millioner kroner hjem. I alt er det snakk om 64 selskaper som vedtok utbytte til sine utenlandske eiere. Samtlige kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet uten å ende opp med røde tall i regnskapet.

Sannsynligvis vil beløpene stige når alle regnskapene er inne for 2020, og framskrivninger gjort i sommer tydet på at rundt 2,5 milliarder kroner har gått rett i aksjonærer og eieres fôr. Hver fjerde støttekrone har altså gått til ren profitt.

I mars 2020 sto landet i en akutt situasjon. Fellesskapet stilte opp for å trygge norske arbeidsplasser. Pengene skapte trygghet og ro. Problemet var den manglende viljen til å innføre klausuler om at støtten skulle behovsprøves i etterkant. «Jeg er helt enig i at det er uakseptabelt dersom kontantstøtte til bedrifter går til utbytte», sa Høyres daværende finansminister Jan Tore Sanner i februar.

Uakseptabelt. Likevel har milliarder gått til utbytte. Høyre-regjeringen ville redde eierne. Norge «privatiserte overskudd og sosialiserte underskudd». I krise roper kapitaleierne på staten og fellesskapets beskyttelse, når stormen legger seg, klynkes det igjen om formuesskatt og rammevilkår. Oppturen er privateid. Ikke engang offentlig støtte eierne ikke trenger, betales tilbake til fellesskapet.

Til E24 sier økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe at man«skal være forsiktig med den formen for foretaksdirekte støtte som har blitt gitt under pandemien». Skattebetalernes penger er brukt med liten treffsikkerhet. Denne leksa må huskes.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener