Dagsavisen mener

Stopp brevene fra terroristen

Terroristen som sto bak angrepet 22. juli må hindres i å sende brev til overlevende, pårørende og etterlatte.

Bomben i regjeringskvartalet skadet Høyblokka og store deler av området rundt, blant annet Arbeiderpartiets kontorer på Youngstorget.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Åtte mennesker ble drept av bomben i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Senere på dagen ble over 500 mennesker på AUFs sommerleir på Utøya jaget og skutt etter i det høyreekstreme terrorangrepet som var rettet mot Ap og AUF. 69 ble drept.

Nå mottar flere av de overlevende brev fra terroristen. Også etterlatte etter dødsofrene får brev. Innholdet består stort sett av enda mer av det konspiratoriske og ekstreme budskapet terroristen ønsker å spre. «Det er ganske rystende å få en påminnelse om det tankegodset,» forteller Torbjørn Vereide, som nå representerer Ap på Stortinget, til Dagbladet. Han var på Utøya 22. juli, og reddet livet ved å løpe fra skuddene. Mens han gjemte seg bak en stein, så han flere venner bli drept. Også Støttegruppen for overlevende og etterlatte etter 22. juli har fått brev fra terroristens fengselscelle.

Å ha muligheten til å plage sine ofre fra fengsel er ikke en aktivitet som bør beskyttes av ytringsfriheten eller av retten til kommunikasjon

«Det er helt uholdbart at en massemorder kan sende brev til ofrene sine. Det er helt uakseptabelt», sier leder av støttegruppen, Lisbeth Røyneland, til NRK. Det har hun helt rett i. Kriminalomsorgen må sørge for at brevene fra terroristen ikke når ofrene hans. Et forslag som er lansert, er at de som plages av brevene, kan søke om besøksforbud, som også gjelder brev. Mye tyder på at det er den eneste muligheten innenfor dagens juss.

Men det bør ikke ligge på den enkelte overlevende eller etterlatte å ta ansvar i denne saken. Ifølge Vidar Strømme, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter, kan brev som er forstyrrende for andres ro, sikkerhet eller trygghet bli beslaglagt. Det er ingen tvil om at det er tilfelle her. Dersom lovverket vi har i dag, ikke er nok til å beskytte terrorofre mot denne formen for psykisk terror fra gjerningsmannen, bør loven endres.

Å ha muligheten til å plage sine ofre fra fengsel er ikke en aktivitet som bør beskyttes av ytringsfriheten eller av retten til kommunikasjon.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener