Etter turbulente uker for Stortinget ble Masud Gharahkhani torsdag valgt til ny stortingspresident. Han har en formidabel jobb foran seg med å gjenopprette tilliten mellom de folkevalgte og folket.
At Gharahkhani nå har fått landets høysthengende politiske verv, er et stort og symbolsk viktig øyeblikk for det multikulturelle Norge.
Tillitsforholdet har fått mange smeller de siste årene. Stortingsrepresentantenes lønn, vilkår og økonomiske goder har fått stor oppmerksomhet, og politikerne har i det store og hele kommet dårlig ut av det. Fusk med reiseregninger, tilsnikelser av pendlerboliger, svake regler og dårlig kontroll.
I Norge har tilliten til våre politikere tradisjonelt vært høy. Vi har hatt en politisk klasse som er sprunget ut av folket. Nordmenn har opplevd å bli ledet av likemenn. I et land der likhetsidealet fortsatt står sterkt, reageres det på at våre fremste kvinner og menn på Stortinget i Oslo later til å ha langt bedre vilkår enn folk flest.
Det ser ikke bra ut nå. Og dette i en tid der landet og omverdenen står foran enorme utfordringer, som må løses av våre politiske ledere. Tillit og troverdighet er helt grunnleggende nødvendig for å lykkes.
Det er en rettskaffen mann Stortinget har satt til jobben med å lede nasjonalforsamlingens arbeid de neste fire årene. Gharahkhani er det vi på godt norsk kaller hel ved. Denne avisen har lært ham å kjenne fra hans fire år på Stortinget, og gjennom mange år fra lokalpolitikken i Drammen. En solid, trygg og arbeidsom mann. En folkelig fyr, med varme og humor, og som bruker et språk folk flest kan forstå. Og med en bakgrunn som gjør ham unik.
39 år gamle Masud Gharahkhani kom til Norge som flyktning fra Iran. Familien kom, som det heter, til landet med to tomme hender, men de har brukt kreftene sine på å hjelpe andre gjennom politisk og frivillig arbeid. Landets nye stortingspresident har derfor et helt spesielt blikk på Norge. At Gharahkhani nå har fått landets høysthengende politiske verv, er et stort og symbolsk viktig øyeblikk for det multikulturelle Norge. Men aller viktigst, et godt valg av og for Stortinget – og for det norske demokratiet.