Dagsavisen mener

Vekk med ostehøvelen

Vi forventer at arbeidet med å legge om styringen av offentlig sektor allerede er godt i gang.

Statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen har lovet å fjerne den forrige regjeringens ostehøvelkutt i offentlig sektor.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

«Regjeringen vil fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser og effektivitetsmål». Setningen er hentet fra vår nye regjerings plattform. I forbindelse med at statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre gjestet LO Stats tradisjonsrike kartellkonferanse på Gol onsdag, fikk han tydelig beskjed fra LO om at ordene må bli til virkelighet. Med god grunn.

Ostehøvelkutt er en usedvanlig dårlig metode for å trimme offentlige budsjetter

Den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) ble innført av Erna Solbergs regjering i 2015. Den innebærer at alle offentlige virksomheter årlig må kutte sine budsjetter med 0,5 prosent – såkalte ostehøvelkutt. LO Stat, som organiserer mange statlige ansatte, har lenge krevd at reformen skrotes.

I tillegget til statsbudsjettet for neste år viderefører Arbeiderpartiet og Senterpartiet den omstridte reformen. Først i statsbudsjettet for 2023 år vil regjeringen vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med andre og mer presise mål på effektiviteten i offentlig sektor.

«Enn så lenge har jeg forståelse for at dette tar tid, men jeg er utålmodig på vegne av meg selv, forbundet og staten», sier LO Stat-leder Egil André Aas til NTB. Som LO Stat-lederen skjønner også vi at det er grenser for hvor mye en ny regjering rekker å endre i en tilleggsproposisjon til den forrige regjeringens budsjett bare uker etter at regjeringen tiltrådte. Vi skal derfor ikke kritisere regjeringen for manglende grep allerede i høst. Men vi deler LO Stats utålmodighet.

Måltallstyrte kutt er en usedvanlig dårlig metode for å trimme offentlige budsjetter. Kuttene i Folkehelseinstituttet (FHI) i forkant av pandemien er et godt bevis på det. Det manglet nødvendige stillinger til å håndtere krisen landet ble kastet ut i på vårparten 2020 etter ABE-kutt i de fem foregående årene. Det kan finnes gode grunner til å kutte i byråkratiet, men da må det gjøres etter grundige vurderinger, tilpasset den enkelte organisasjonen. Ikke etter satte måltall som ikke tar hensyn til stedsspesifikke utfordringer.

Vi regner med at regjeringen i statsbudsjettet for 2023 kommer med kraftfulle endringer i måten å tenke styring i offentlig sektor. Dette henger også tett sammen med regjeringens løfter om en tillitsreform i offentlig sektor, som skal gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og «utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter», som det står i Hurdalsplattformen.

Vi ser fram til at disse tankene omsettes i praksis. Det er bare å komme i gang med arbeidet.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen