Utenriksminister Anniken Huitfeldt har møtt sin russiske kollega i Tromsø denne uka, under ministermøtet i Barentsrådet. Mens Huitfeldt har fjorten dagers erfaring, har Sergej Lavrov 17 år på baken som utenriksminister. Det er ikke den eneste grunnen til at han representerer en vanskelig og krevende utfordring for norske myndigheter.
Det dobbelte forholdet mellom Norge og Russland er ikke av ny dato. Helt siden slutten på andre verdenskrig har vi måttet forholde oss til en nabo som utgjør en trussel, samtidig som det har vært avgjørende å bevare et konstruktivt samarbeid om enkeltsaker. Balansen mellom å avskrekke og å berolige har dermed stått sentralt gjennom tiår.
Det er kjent at russiske operasjoner har søkt å påvirke valg og opinion i vestlige land.
Da han var utenriksminister i Stoltenberg II-regjeringen, forhandlet Jonas Gahr Støre fram delelinjeavtalen. Det var en viktig politisk seier, og et stort gjennombrudd. Det har gjort en fornyet satsing på nordområdene mulig. Og disse områdene er nettopp strategisk sentrale for den nye regjeringen. Det er de også for Russland, for Kina og for USA. Det skaper en stor utfordring for Norge, men også en mulighet. Vi trenger tilstedeværelse i og interesse for disse områdene fra vår viktigste allierte, USA, når Russland blir en stadig tøffere utfordrer.
Det er bra at Huitfeldt møtte og snakket med Lavrov, og at hun takket ja til invitasjonen om å komme til Moskva. Samtidig er det helt avgjørende at norske myndigheter ikke er naive eller ettergivende i møte med en stormakt som med stadig større selvtillit står bak fiendtlige operasjoner på vestlig jord.
[ Klarer vi én abortkamp, klarer vi to ]
Det dreier seg blant annet om utstrakt spionasje og om målrettede angrep på grunnsteinene i våre demokratier. Senest denne helgen kunne Dagens Næringsliv avsløre hvordan «forskningsskipet» Akademik Lazarev kartlegger kritisk infrastruktur knyttet til energi og informasjonsteknologi på den norske havbunnen. Fra før av er det vel kjent at russiske operasjoner har søkt å påvirke valg og opinion i vestlige land. Høyreekstreme og andre demokratifiendtlige aktører i Vesten har vist seg å ha tette bånd til russiske interesser, som igjen har bånd til det politiske lederskapet rundt president Vladimir Putin.
Siden Huitfeldt og Støre sist satt i regjering, har Russland også annektert Krim fra Ukraina. Det har ført til at forholdet mellom Norge og Russland er langt kaldere nå. Lavrovs uttalelser om NATO og organisasjonens generalsekretær Jens Stoltenberg under møtet i Tromsø viser med all mulig tydelighet at Russlands forhold til NATO er godt under frysepunktet. Slikt må Huitfeldt ta konsekvensen av.
[ Støre møtte Lavrov: – Viktig at vi snakker sammen også der vi er uenige ]