Dagsavisen mener

Pandemien og ulikhetene

Slik var koronapandemien på norsk: Det gikk bra, men det gikk skjevt.

Et fåtall mennesker å se i Karl Johans gate i Oslo.  Korona-pandemien har ført til en nedstengt hovedstad.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Norge er blant landene med færrest døde etter koronapandemien. Totalt sett er omtrent seks prosent av befolkningen smittet, og det er litt færre døde totalt enn i en normal influensasesong.

Det er konklusjonene i rapporten Folkehelseinstituttet kom med mandag. Tallene viser at tiltakene har virket i Norge. Vi lyktes i å kontrollere smitten, helsevesenet klarte å håndtere den enorme påkjenningen, og vi fikk nok vaksiner fort nok, slik at vi kunne lande ganske mykt.

Dette er gode nyheter, og viser at både den avtroppende regjeringen, stortingsflertallet og ikke minst folk flest har grunn til å være fornøyd med egen innsats. Men resten av FHIs rapport er ikke like hyggelig lesning. Instituttets konklusjon er nemlig at pandemien rammet svært skjevt. Både når det gjelder hvem som ble smittet og syke, og når det gjelder hvem som fikk merke de negative konsekvensene av tiltakene hardest.

Folk i Oslo, som tidvis omtales i lite hyggelige og nedlatende ordelag av sterke distriktsstemmer, fortjener all mulig respekt for å ha holdt ut i en særdeles tøff tid.

Oslo og Viken ble mye hardere rammet enn resten av landet. Dette området hadde 61 prosent av smittetilfellene, og måtte bære en mye tyngre bør av tiltak enn resten av landet. Folk i Oslo, som tidvis omtales i lite hyggelige og nedlatende ordelag av sterke distriktsstemmer, fortjener all mulig respekt for å ha holdt ut i en særdeles tøff tid.

FHIs rapport viser også at utenlandskfødte ble ekstra hardt rammet. Denne gruppa sto for 40 prosent av alle sykehusinnleggelser fra mars 2020 til februar 2021. Det stigmatiserende og lite heldige uttrykket «innvandrersmitte», som Aftenposten først brukte og deretter endret, er en avsporing bort fra et mye viktigere spørsmål:

Hvorfor kunne dette skje? FHI antyder noen svar, og peker blant annet på at smitten har vært høy i områder av landet hvor det bor mange innvandrere, at utenlandsfødte har reist mer enn befolkningen for øvrig, og spesielt til land med høy eller antatt høy forekomst av covid-19. Videre har restriksjoner og råd om å begrense sosial kontakt til de alle nærmeste antakelig ført til at innvandrere har mest kontakt med personer med samme landbakgrunn. Da vil selv små forskjeller i smitte føre til store forskjeller mellom ulike miljøer, skriver instituttet. Her trengs mer kunnskap. Men foreløpig er det ikke grunn til å tro at mangel på vilje til å etterleve råd fra myndighetene er en viktig forklaring på forskjellen blant innvandrerbefolkningen og befolkningen ellers.