Kontrastene er grelle. I begynnelsen av august slo FN alarm. Det ga løft for klimaspørsmålet i valgkampen og mange kjøpte forestillingen om at stortingsvalget 2021 ble et klimavalg. De tre mest dedikerte klimapartiene gikk til sammen fram med fire mandater. Miljøpartiet De Grønne endte under sperregrensa.
Oljas inntekter holder dette landet i et lammende jerngrep.
Håpet var SV, som heller ikke gjorde et spesielt godt valg og skuffet stort sett opp mot målingene, men partiet var i posisjon til å bli en garantist for å stagge norsk oljeutvinning i en rødgrønn drømmeregjering. Senterparti og Støre avviste SVs klimakrav, og Audun Lysbakken gjorde det eneste rette og forlot selskapet. Drømmen brast og landet befant seg over natta i en klimakrise. De som trodde på progressiv politikk, har all grunn til å fortvile.
Tilbake står to partier som akter å fortsette å lete etter olje. Som om ingenting har skjedd, som om FNs kode rød-alarm ikke gjelder Norge. Senterpartiet og Arbeiderpartiet vil finne flertall for sin oljepolitikk på høyresiden. Det vil kunne bety nye nummererte konsesjonsrunder og en garanti om å tømme modne felt. Stikk i strid med FNs formaninger.
SV kan likevel benytte sin posisjon som naturlig budsjettpartner med den nye topartiregjeringen. Å utsette en 26. konsesjonsrunde kan være en seier. En annen seier for SV kan være å få stengt Statfjord, det vil monne godt for å nå de norske utslippsmålene på kort sikt fram mot 2030, og det har potensial som en grønn pilot. Nedstenging er på kort sikt viktigere enn letestans. Vi tror SV fortsatt vil kunne spille en viktig rolle for klima.
Støre hevder hardnakket at bremsing av norsk oljeproduksjon er dårlig for klimaet, og at mer olje er nødvendig for å skaffe inntekter til det grønne skiftet. Det er tragikomisk. Vi har 12.000 milliarder i oljefondet som kan smøre overgangen. Mantraet om å utvikle, ikke avvikle oljeindustrien virker å være en eufemisme for å tyne så mange milliarder som overhodet mulig ut av norsk sokkel.
Naturvernorganisasjonene er selvsagt opprørt over utsiktene som nå gjelder for norsk oljepolitikk. Også Arbeiderpartiets egen ungdomsorganisasjon AUF er svært skuffet over moderpartiet. Ungdomsleder Astrid Willa Eide Hoem krever at Arbeiderpartiet skal stoppe letingen etter mer olje. Det skjer ikke. Den sosialdemokratiske ørnen er ikke lenger progressiv, men et parti som går i forsvar for det bestående. Også når status quo er destruktivt for framtida, og morgendagens velgere.
[ Europa ler av britenes Brexit-kaos etter at fremmedarbeiderne har flyttet hjem. Ironien er endeløs. ]