Kommentar

Lærdommen fra Gjerdrum

En ny regjering må gå grundig løs på lærdommene fra det tragiske skredet i Gjerdrum.

Gjerdrumutvalget ledes av tidligere stortingspolitiker og fylkesmann i Nord-Trøndelag, Inge Ryan. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Onsdag fikk vi svar på hva som var årsaken til det store og tragiske skredet i Gjerdrum på Romerike rett før nyttår i 2020. Ti mennesker mistet livet da 30 boligenheter ble tatt av kvikkleireskredet. Et ekspertutvalg har, under ledelse av tidligere SV-politiker og fylkesmann Inge Ryan, gransket hendelsen og funnet årsaken til at skredet ble utløst.

Utvalget slår fast at den mest sentrale årsaken til skredet var erosjon i Tistilbekken som over flere år svekket stabiliteten. Skredet ble utløst av en våt høst, med høy vannføring i bekken og store mengder vann til bakken. Deler av bekken ble lagt i rør på 1980-tallet. Det har blitt gjort store arealendringer, i form av nye byggefelt og en golfbane.

Vi må være forberedt på våtere og villere vær

Utvalget anser den våte og uvanlig milde høsten 2020 som den utløsende årsaken for skredet. Ryan & co har undersøkt en rekke andre mulige årsaksforhold, og avviser disse. Men utvalget sier klart at kunnskapen om erosjon og fare for skred burde ha ført til tiltak mot erosjon i nedre del av bekken. Dette ville ha redusert risikoen for kvikkleireskred betraktelig. Utvalget har imidlertid ikke tatt stilling til hvem som eventuelt hadde ansvaret for å iverksette slike tiltak.

Ryan-utvalget skal jobbe videre med å finne tiltak som kan hindre framtidige leirskred her til lands. Disse anbefalingene vil komme i den fullstendige utredningen. Den skal legges fram innen 31. januar 2022. Først da kan vi trekke den viktigste lærdommen av Gjerdrum-skredet. Den nye regjeringen, som snart ser dagens lys, må gå grundig løs på denne oppgaven. Samtidig haster det med å trekke politiske konklusjoner.

Kvikkleireskred blir som oftest utløst av menneskelige handlinger. I utgangspunktet er det ikke farlig å bo på leiren, så lenge den får ligge i fred. Norges vassdrags- og energidirektorat har identifisert 2.300 kvikkleiresoner rundt om i Norge. Innenfor disse områdene bor det om lag 90.000 personer. Etter det store raset i Rissa i Trøndelag i 1978 ble det bestemt å kartlegge områder med potensiell fare for slike skred. Siden 2010 er det registrert ti kvikkleireskred i Norge.

Erosjon langs bekker og vassdrag er den viktigste naturlige årsaken til leirskred. Som følge av klimaendringene på kloden må vi være forberedt på villere og våtere vær, med hyppige og store flommer som resultat. Dermed øker faren for flere naturlige leirskred.

Dette er en trussel som myndighetene må ta på større alvor, både lokalt i kommunene og på statlig nivå. Vi vet allerede nok til at politikerne kan starte på oppgaven. Historien og ny kunnskap forteller oss at kraftig nedbør og mye flom stiller nye krav til hvordan vi må sikre seg bedre mot nye kvikkleireskred.

Kjell Werner

Kjell Werner

Kommentator