Dagsavisen mener

NAV-tragedien

Knivdrapet på en Nav-ansatt kvinne i Bergen har rystet landet.

.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det er dobbelt tragisk når kreftene som jobber så iherdig for å legge til rette og skape bedre liv, rammes av vold fra menneskene de prøver å hjelpe. Fagforbundet, som organiserer kommunalt ansatte i Nav, kaller dem hverdagshelter. Det er lett å slutte seg til.

Har Nav ressursene som skal til, og har psykiatrien krefter nok? Og er samspillet mellom helse, politi og Nav tilfredsstillende?

Det er åtte år siden sist en slik tragedie rammet Nav. Da ble en saksbehandler i Oslo drept. Etter dette ble det iverksatt en rekke tiltak for å øke sikkerheten. Disse virker å ha fungert godt og de ansatte opplever at organisasjonen tar de ansattes sikkerhet på alvor. Hovedverneombudet for etatens 14.000 statlige ansatte, Stein-Arne Hammersland, sier til VG at omfanget av vold og trusler ikke har vært i dramatisk utvikling. Angrep på dem som jobber for å hjelpe, er heldigvis sjeldne.

FriFagbevegelse skrev i 2019 at omfanget av vold og trusler mot Nav-ansatte hadde økt med 22 prosent siden drapet i 2013. Så langt i år er det rapportert inn 1042 trusler mot Nav-ansatte på landsbasis.

Sikkerheten må likevel gjennomgås på nytt etter denne tragedien. Eventuelle svakheter i rutiner må avdekkes. Og de Nav-ansattes opplevde trygghet må reetableres og sikres. Dessverre er det slik at man aldri kan garantere at farlige hendelser ikke oppstår. Men man kan garantere at myndighetene skal gjøre alt for å lære av drapet i Bergen. Da må man igjen stille noen grunnleggende spørsmål: Har Nav ressursene som skal til, og har psykiatrien krefter nok? Og er samspillet mellom helse, politi og Nav tilfredsstillende?

Den siktede gjerningsmannen i Bergen er norsk statsborger, født i Libya. Han kom til Norge som kvoteflyktning under borgerkrigen i Libya i 2011. Det er ikke vanskelig å forestille seg at livet i et fremmed land er vanskelig. Blant oss lever det mange mennesker med store utfordringer og traumer. Disse må møtes med åpenhet, respekt og omtanke, samtidig som man må sikre de Nav-ansattes sikkerhet.

Denne balansen er ikke lett. Tragedien understreker den vanskelige og ofte utakknemlige jobben Nav og de ansatte gjør på vegne av fellesskapet hver dag. Dessverre med livet som innsats.