Dagsavisen mener

Renta opp denne uka

Tida for nullrente er over. Det er et godt tegn for samfunnet, men et faresignal for mange.

Sentralbanksjef Øystein Olsen.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Torsdag er det ventet at Norges Bank setter opp renta med 0,25 prosentpoeng. Tida med nullrente er over. Isolert sett er det et godt tegn. Det betyr at økonomien er på bedringens vei. Nullrente er egentlig ikke godt for noe. Det motiverer folk til å låne over evne. Det blir umulig å opprettholde en god balanse mellom lån og sparing.

Det er ikke bare boliglånet som blir dyrere i høst.

Norges Bank gir seg ikke med det. Det blir antakelig enda en renteøkning før jul, og flere neste år. Ved utgangen av 2022 er det ventet at renta vil ligge på1,5 prosent. Boligrenta blir vesentlig høyere enn det den er i dag. Det vil ramme etterspørselen etter nye boliger. Prisene kan dermed falle. Det blir dyrere å bo, men billigere å kjøpe.

Folk som sparer kan glede seg. Banksparing har i lang tid vært et tapsprosjekt. Det er uheldig. For svært mange, særlig eldre mennesker, er ikke aksjer et godt alternativ til banksparing. I tida med nullrente har avkastningen på aksjer vært meget god. De gir en veldig skjev fordeling av landets formue. De rike blir enda rikere. De som har mindre og sparer det lille de har til overs, taper.

Det er ikke bare boliglånet som blir dyrere i høst. De fleste har allerede merket at strømprisene har skutt i været. Dyrere skal det bli. En nedbørsfattig sommer har gjort at vannmagasinene ikke er tilstrekkelig fylt. Det er heller ikke mye hjelp å få fra importert strøm. I Europa er og er også prisen på strøm verdigris høy for tida. Det viktigste vi som forbrukere kan gjøre er å spare. Slukke lyset i rom der man ikke. Ikke sløs med det varme vannet. Det er et godt klimatiltak som vi burde bruke i alle tilfeller.

Vi må i det hele tatt forberede oss på litt strammere økonomiske tider framover. Det gjelder spesielt bruken av oljepengene. Under pandemien har det omtrent ikke vært noen grense for statens bruk av oljepenger. Det var samfunnsøkonomisk riktig å bevilge det som var nødvendig for å holde bedriftene i gang og folk i arbeid. Regjeringen skal ikke kritiseres for størrelsen på pengebruken. Men det er grunn til å være kritisk til fordelingen. Ulikhetene har ikke blitt mindre. De har blitt større under pandemien.

Når vi nå skal over til mer normal bruk av oljepengene, må det skje på en måte som ikke skaper nye sosiale forskjeller. De rødgrønne partiene vant valget på et løfte om større likhet. Den jobben starter med statsbudsjettet for neste år.