Dagsavisen mener

Om å ta seieren på forskudd

Det er lett å forstå at kulturbransjen og utelivet reagerer på manglende smittevern under valgvakene denne uka.

Det var ikke så lett for våre politikere å holde avstand valgnatta. Det er kanskje forståelig, men likefullt uheldig. Her fra Aps valgvake.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Vi er på vei ut av pandemien, i alle fall de aller mest samfunnsinngripende restriksjonene den har påført oss. For alle som fulgte partienes valgvaker i begynnelsen av denne uka, fremstår dette trolig som gammelt nytt. Det var nemlig lite som tydet på våre politikere og vi journalister som var til stede på disse valgvakene, var underlagt krav til avstand eller andre restriksjoner. Det var klemming, skåling og skråling – kringkastet live på TV til hele landet.

Restriksjonene var tydeligvis ikke så viktige når politiske partier skulle feire folkets tillit og seg selv

Det var et uheldig signal våre folkevalgt dermed sendte ut til folk i hele landet. De restriksjonene vi har blitt så vant til og så lei av, var tydeligvis ikke så viktige når politiske partier skulle feire folkets tillit og seg selv.

Det er ikke vanskelig å forstå at også toppolitikere har behov for å feire store seire. Det er heller ikke vanskelig å forstå at mange i kulturlivet og utelivsbransjen brøler ut om urettferdigheten etter det de fikk se valgnatten. Hadde lignende scener utspilt seg på et skjenkested, en konsert eller et idrettsarrangement, ville arrangøren måtte tåle strenge reaksjoner. Reaksjoner som er fastsatt av nettopp de menneskene som jublet og klemte eller gråt og slo hverandre på ryggen mandag kveld.

Tilgangen til partienes valgvaker var strengt regulert. Vi som var til stede, enten som medier eller politikere eller fotsoldater, måtte melde vår ankomst i forveien. Og vi ble alle avkrevd grønt koronasertifikat. Det er likevel lett å sympatisere med en hel bransje som har fått føle restriksjonene på kroppen i mer enn ett og et halvt år nå når de ber om en forklaring på hvordan dette kunne skje. Hele livsverk er lagt i ruiner av pandemien. Det er en litt emmen smak av Kong Salomo og Jørgen hattemaker over at mange av våre fremste politikere glemmer alt som heter smittevern straks de selv har noe av feire.

Enda verre blir det når vi tar i betraktning det som skjedde under Arendalsuka i august. Her var våre fremste politikere, alt som kan krype og gå av lobbyister og interesseorganisasjoner, og så godt som samtlige av landets politiske journalister samlet for politisk dyst og nattlig moro. Bildene derfra viser mennesker – mange av de samme som var samlet valgnatta – som står mye tettere enn det som har vært lov på utesteder og kulturarrangementer siden mars i fjor.

Vi har stått sammen som nasjon og er nå på vei ut av denne pandemien med få dødsfall og en overraskende sterk økonomi. Da er det synd at våre politikere ikke klarte å holde seg de siste dagene, men heller klarte å synliggjøre at vi alle er like. Men at noen er enda likere.