Dagsavisen mener

Kan vi stole på våre folkevalgte?

Det begynner å nærme seg en grense for hva vi kan akseptere av overtramp fra våre politikere.

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har tjent godt på Stortingets gode ordninger for de folkevalgte. Han er ikke alene blant våre politikere om å forsyne seg av fellesskapets kake.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

I innspurten av valgkampen har vi brukt like mye tid på å la oss sjokkere av våre folkevalgtes manglende gangsyn som på debatten om hvem som skal styre landet framover. Det er dårlig nytt for demokratiets framtid i Norge.

«Gutteromsdebatten» ble sparket i gang da Aftenposten kunne avsløre at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad i ti år har fått stortingsbetalt pendlerleilighet for seg og familien – samtidig som han har leid ut sin bopel på Lillestrøm og hatt gode inntekter fra den. Regelverket sier at representanter som bor i 40 kilometers nærhet til Stortinget, ikke har rett til pendlerleilighet. Ropstad har omgått denne ordningen ved å være folkeregistrert på gutterommet sitt i Agder. Siden har i tur og orden politikere fra store deler av partiskalaen blitt avslørt for ulike grader av misbruk og personlig berikelse av denne ordningen.

Sitter politikerne på Stortinget som våre ombudsmenn, eller er de folkevalgte for å berike seg selv og av hensyn til egen karriere?

Samtidig har DN avslørt at flere politikere har tusket til seg penger fra Stortingets sjenerøse etterlønnsordning ved å skjule inntekter fra andre jobber for stortingsadministrasjonen. Disse avsløringene kommer på toppen av tidligere skandaler som juks med reisegodtgjørelse, mangel på respekt for karanteneordningen for statsråder, og en generell misnøye i befolkningen med lønnsnivået for stortingspolitikerne – som setter sin egen lønn.

Samtidig står svingdøra mellom politikken og pr-bransjen på vidt gap. Alt dette bidrar til å så tvil om våre politikeres integritet. Sitter de der som våre ombudsmenn, eller er de folkevalgte for å berike seg selv og av hensyn til egen karriere?

Graden av alvor er ikke den samme i alle avsløringene. Og man kunne avfeie tilfellene som råtne epler. Det blir dessverre for enkelt. Omfanget av tvilsomme saker er for stort. Det er på tide å snakke om en ukultur blant våre folkevalgte.

Det er også verdt å huske på at dette er de samme politikerne som har innført et regime i NAV der selv den minste feilrapportering fra vanlige folk utløser trusler om sanksjoner.

Politikerforakt finnes i alle samfunn, også det norske. Det er likevel grunn til å hevde at vi har hatt en tradisjon for hardtarbeidende, samvittighetsfulle folkevalgte i Norge, som har gjort en god jobb som ombudsmenn for sine velgere. Det har bidratt til at Norge er et samfunn med høy grad av tillit, både mellom folk og til våre politikere. Men det er grenser for hvor mange tilfeller av politiske skandaler tilliten tåler.

Andre samfunn som vi ikke liker å sammenligne oss med, opererer med foraktfulle beskrivelser som «den politiske klassen». Våre folkevalgte har et stort ansvar for å hindre at også vi havner i en slik situasjon.