Bøndene har blitt ekstra hardt rammet og krever derfor kompensasjon fra staten. 754 millioner kroner er ekstraregningen.
– Det er avgjørende at bondens kraftige kostnadsvekst blir kompensert, sier lederen i Norges Bondelag, Bjørn Gimming. Det dreier seg om 527 millioner kroner i økte gjødselpriser og 227 millioner kroner for dyrere byggevarer.
De økte kostnadene spiser allerede mye av de inntektsmulighetene som Stortinget i juni vedtok i årets jordbruksoppgjør. Og dette oppgjøret endte som vi husker i fullt brudd mellom partene. Bøndene var i harnisk over at de ikke ble tilbudt mer, og det ble demonstrasjoner for å vise hvor alvorlig bøndene så på situasjonen. Med støtte fra Fremskrittspartiet fikk regjeringspartiene likevel flertall for å vedta statens tilbud uendret. Bøndene endte da opp med en ramme på en snau milliard, som ifølge regjeringen vil gi bøndene 18.700 kroner i inntektsvekst per årsverk.
Staten vil gjøre vondt verre ved å skyve problemene foran seg.
Bondeorganisasjonene er i sin fulle rett til å kreve tilleggsforhandlinger når de, som i år, opplever ekstraordinær kostnadsvekst. 20. august fikk Budsjettnemnda, hvor alle parter er representert, i oppdrag å lage et anslag for hvordan de økte kostnadene på kunstgjødsel og bygningsmaterialer har slått ut. Bøndene fikk imidlertid ikke medhold i regjeringen for å ta med kostnadsøkningen på strøm og fôr.
[ Siden før EU-kampen har døra til Høyre vært stengt for Senterpartiet. ]
Det hører med til historien at fraflyttingen fra landsbygda har skutt fart under dagens regjering. Siden Solberg-regjeringen tiltrådte for åtte år siden, har mer enn 50.000 nordmenn flyttet fra landbrukseiendommer. Fraflyttingen går stadig raskere, forteller Statisk sentralbyrå. Fram til 2013 var det i gjennomsnitt 5400 fraflyttinger årlig. Siden den gang er snittet økt til 7700.
Nedgangen er størst i Nord-Norge og på Vestlandet. Vi tør minne om at statsminister Erna Solberg startet regjeringsperioden med en landbruksminister ved navn Sylvi Listhaug (Frp). Da ble det lagt opp til å favorisere større gårdsbruk. Resultatet ser vi altså i fraflyttingsstatistikken til SSB. Håpet er at de rødgrønne partiene kan gi oss en ny landbrukspolitikk.
[ Har Ap egentlig et rusproblem? ]
Bondeorganisasjonene krever full kompensasjon for ekstrakostnadene som altså summerer seg til 754 millioner kroner. Regnestykket er godkjent av begge parter. Forutsetningene som lå til grunn for årets jordbruksoppgjør er i betydelig grad endret. Derfor er ikke mer enn rett og rimelig at regjeringen blar opp disse pengene. Alternativet er at et allerede dårlig oppgjør, i bøndenes øyne, blir nærmest nullet ut. Staten vil gjøre vondt verre ved å skyve problemene foran seg og overlate regningen til en ny regjering. Mens gresset gror, vil kua dø.