Dagsavisen mener

Abortkrise i USA

Trumps reaksjonære, splittende politikk hjemsøker nå USA. Høyesterett sier ja til sjokkerende abortjuss.

.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Natt til onsdag avviste amerikansk høyesterett med fem mot fire stemmer alle innsigelsene mot ny abortlovgiving i Texas, USAs nest største stat. Det betyr at loven som forbyr å assistere eller på noe vis bidra til abort etter sjette uke nå trer i kraft.

Selv taxisjåføren som kjører pasienten til klinikken der inngrepet skal utføres, og ikke bare leger eller annet helsepersonell, kan med den nye loven saksøkes for å ha medvirket. Grensa ved sjette uke er satt fordi dette er tidspunktet for når det er mulig å fange opp fosterets hjertelyd.

Loven snur rettsprinsippene på hodet og gjør i praksis abortspørsmålet til en sak mellom private individer der staten ikke har noen rolle.

Loven er den strengeste for noen amerikansk delstat, og er vedtatt av et republikansk flertall. Den ses på som kronen på verket i en lang prosess for å stramme inn adgangen til abort på delstatsnivå. Mange stater i sør og i Midtvesten har innført lovverk som i praksis sterkt begrenser kvinners rettigheter.

Det viktigste slaget gjenstår. For abortmotstanderne gir høyesteretts kjennelse vind i seilene og tro på at USAs øverste domstol også vil sette den amerikansk abortloven fra 1973, som gir kvinner en grunnlovsfestet rett til abort, til side denne høsten. Amerikansk høyesterett er kraftig politisert etter at president Donald Trump plasserte tre konservative dommere der. Den siste av dem kort tid før valget, hvilket utløste stor debatt i USA. Alle tre dømte for at den nye kontroversielle loven i Texas skulle godkjennes.


Avgjørelsen i Høyesterett og lovens konstruksjon er begge høyst oppsiktsvekkende. Høyesterett lar loven settes ut i live selv om den er utfordret rettslig og bryter med kvinners grunnlovsfestede rettigheter. Loven er utspekulert forfattet nettopp for å hindre at den kan utfordres juridisk, da det er ikke delstaten Texas som frarøver kvinnene deres rettigheter. For hvem er da motpart? Det er dette flertallet i høyesterett nå kan dekke seg bak.

Loven snur rettsprinsippene på hodet og gjør i praksis abortspørsmålet til en sak mellom private individer der staten ikke har noen rolle. Loven åpner for at alle amerikanske borgere kan saksøke de som bidrar til abort i Texas. Vinner saksøker fram, vil det utløse en erstatning eller premie på 10.000 dollar. Ingen abortklinikker vil våge å utfordre dette regimet når domstolen svikter.

Kløfta mellom de to politiske fløyene i USA vokser videre, og Høyesterett og manipulerende lovgivning brukes nå politisk til å få gjennomslag for en reaksjonær politisk dagsorden.