Etter 20 års militær innsats trekker USA og allierte seg ut av Afghanistan. Taliban har rykket fram i vakuumet som har oppstått, og står når dette skrives søndag formiddag utenfor hovedstaden Kabul. Det snakkes om at en overgangsregjering skal sikre en fredelig maktoverføring til Taliban for å hindre ytterligere krigshandlinger.
Midt i denne tragedien må vi i Norge spørre oss hva vi har vært med på i Afghanistan de siste 20 årene. Vi har deltatt i krigshandlinger og den militærstøttede statsbyggingen i landet – som nå faller sammen. Vi har lite å være stolt over.
Det bør bli lenge til neste gang vi deltar i militære operasjoner i andre land der vi ikke helt vet hva vi faktisk er med på
Operasjonen i Afghanistan har vært en tragedie på altfor mange plan. Norge har brukt over ti milliarder kroner på operasjonen i landet. 9000 norske militære har tjenestegjort der. Ti av dem kom aldri hjem. USA og Nato hadde på det meste 150.000 soldater i Afghanistan, men klarte aldri å nedkjempe Taliban. Det lyktes heller ikke å gjøre afghanske sikkerhetsstyrker i stand til å gjøre det. Konsekvensene ser vi dessverre utspille seg nå.
Den militære operasjonen i Afghanistan var et svar på terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Det tok bare måneder å jage Taliban ut av maktposisjoner. Etter ti år lyktes det USA å likvidere hjernen bak angrepet, Osama bin Laden. Utover det var det aldri noen klar plan for hva Vesten skulle utrette i Afghanistan. Det har ikke manglet på fagre løfter om statsbygging, kamp for kvinners rettigheter, terrorbekjempelse og utvikling. Som det framgår med all mulig tydelighet nå som hele landet er i ferd med å falle i Talibans hender: Ingenting av dette har lyktes.
[ Toppfotballen blir vanskeligere og vanskeligere å elske ]
Afghanistan-krigen og det fatale etterspillet vi ser nå, viser hvor komplisert utenlandsstøttet statsbygging er. For fem år siden gikk et regjeringsoppnevnt utvalg gjennom Norges deltakelse i Afghanistan. Arbeidet ble ledet av tidligere utenriksminister Bjørn Tore Godal (Ap). Konklusjonen var nedslående: Vi oppnådde ikke særlig mer enn å være en god alliert for USA. Utviklingen den siste uka understreker den konklusjonen.
Det fundamentalistiske Talibans framrykking nå er en tragedie for det hardt prøvede afghanske folket. Lokale tolker og annet personell som har bidratt til vestens innsats i disse 20 årene, frykter med rette for sitt liv. Det jobbes nå frenetisk for å få så mange som mulig av disse i sikkerhet før det er for sent.
[ Pipekonserten mot Knut Arild Hareide har satt sitt stempel på Oslo Symposium ]
Vi håper på minst mulig blodsutgytelse i Afghanistan i forbindelse med det som nå ser ut som en uunngåelig maktovertakelse, men frykter det verste.
Når den mest akutte situasjonen er løst, på den ene eller andre måten, må vi her i Norge ta en oss god kikk i speilet og spørre oss hva vi har vært med på. Det bør bli lenge til neste gang vestlige styrker deltar i militære operasjoner i andre land der vi ikke helt vet hva vi faktisk er med på.
[ Ap har fått banesår i nord. Kan det repareres med en bane i nord? ]