Dagsavisen mener

Ny sjanse for Israel

Benjamin Netanyahus dager er talte. Men Israel trenger et mirakel av bibelske proporsjoner.

Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Israels lengstsittende leder Benjamin Netanyahu er ferdig som statsminister. Den harde, høyreorienterte lederen har lenge nok fått være bildet på det moderne Israel. Det har vært 12 lange, destruktive år for dem som er opptatt av fred og levelige kår mellom Israel og Palestina.

Han erstattes nå av en oppsiktsvekkende koalisjon som har som største felles multiplum at de ønsket å bli kvitt Netanyahu. Den nye regjeringen er sammensatt av åtte partier fra sentrum-venstre til ytre høyre, og skal innledningsvis ledes av ultranasjonalist og tidligere Netanyahu-støttespiller Naftali Bennett.

Bennetts parti har bare sju av 120 seter i Knesset, men sitter i vippeposisjon. En avtale er inngått om maktfordeling og Bennet skal i 2023 avløses av den sekulære sentrumspolitikeren Yair Lapid. Hvis regjeringen holder i fire år, da. Koalisjonen er ekstremt skjør.

Det politiske lappeteppet virker kaotisk, men all endring er til det gode nå for Israel, som har gått i politisk stå de siste årene. Fire valg på to år er gjennomført og man har ikke blitt enige om budsjetter for staten. Netanyahu styrer stadig det største partiet, men mangler legitimitet som leder etter at han er tiltalt for korrupsjon. At ett kaos erstatter et annet kan være bra. I endring ligger det håp.

For første gang vil også et muslimsk parti komme til makt i Israel. Arabere i regjering er rød klut i Israel, og hvordan man i fellesskap skal utvikle politikk sammen med Bennets ytre høyre, gjenstår å se. Men posisjonene borger for konflikt og snarlig regjeringskrise. Fortsatt gjenstår det å løse konflikten i Jerusalem, som var gnisten som førte til krig i mai.

Den brede koalisjonen reflekterer likevel Israel. Et svært sammensatt land som spriker nesten i alle retninger etnisk, religiøst, politisk og sosialt, og som huser krefter som både er progressive og dypt reaksjonære. Hvis en regjering som er slik sammensatt vil fungere, kan det være et bilde på at også Israel kan fungere på tross av alle sine indre demoner.