Korona og langhelg. Nå er det høysesong for sykkelbudtjenestene Foodora og Wolt, men det gjelder å velge sitt bud med omhu. Forbrukerne må gjøre bevisste valg. Det er nemlig ikke ett fett hvem som leverer maten din.
Forretningsmodeller som er tuftet på å omgå eller utfordre etikken i norsk arbeidsliv, skal ikke ha livets rett.
Høsten for to år siden var matbudene på alles lepper da de rosa Foodora-arbeiderne organiserte seg og streiket for å få en anstendig lønn og normale rettigheter som ansatte. Men, mens Foodoras sykkelarbeidere sto sammen og kjempet fram en tariffavtale, rykket konkurrenten Wolt inn og opp i markedet. Der kjøres det stadig uten avtale.
[ Foodora-rytterne kjemper fortsatt en nesten håpløs kamp mot overmakten. ]
Særlig stort er budfenomenet blitt i hovedstaden. Med det blotte øyet kan man se at arbeidsvilkårene er dårlige. Syklene er private og ofte ikke ergonomisk tilpasset budet. Feiltilpassede, billige sykler er et vanlig syn der budene sliter seg gjennom byen på jobb i alt slags vær. Et påfallende stort antall snakker ikke norsk.
De blå Wolt-budene behandles som selvstendig næringsdrivende. Det betyr at de ikke tjener opp pensjon, feriepenger eller sykepenger, men må stå for dette selv. Blir de syke, må de altså selv bekoste sitt sykefravær. Vi tror de færreste budene setter av penger til dette formålet. Wolt leier inn alle sine bud og driver i strid med hovedregelen i norsk arbeidsliv, som er faste ansettelser. Forretningsmodeller som er tuftet på å omgå eller utfordre etikken i norsk arbeidsliv, skal ikke ha livets rett.
I Foodora er nå i underkant av en tredjedel av de 1400 budene ansatt og omfattet av tariffavtalen. Det er ikke et nivå som er tilfredsstillende, men Foodora har en velfungerende klubb. Hos konkurrenten Wolt er det ingen, der har alle status som frilansere. Det kan ikke fortsette at selskaper driver stor business uten å ta ansvar for dem som gjør jobben.
Klassekampen skrev fredag om at verken Skatteetaten eller Arbeidstilsynet har fulgt opp selskapenes praksis. Dette er svært uheldig. Dette er selskaper som er kjente merkevarer, og signaleffekten er stor hvis denne ukulturen får rotfeste i det norsk samfunnet. Den er tilsvarende stor ved å sette en stopper for den. Våre folk på Stortinget bør kjenne sin besøkelsestid.
[ I tre år har sykkelbudene ønsket seg tariffavtale, uten å bli hørt. ]
Vi er alle tjent med et skikkelig og organisert arbeidsliv. Det er verdt å tenke på neste gang du bestiller mat fra et sykkelbud. Du vet nå hvilken leverandør du bør unngå. Og vi må alle akseptere at budtjenester kan bli dyrere. Det er absolutt verdt det.