Det ungarske flyselskapet Wizz Air har etablert seg i Norge, med ruter både innenlands og ut av landet. Selskapet lover også å utvide tilbudet her til lands. Det er dårlige nyheter.
Helt siden lavprisselskapet i fjor høst meldte sin ankomst, har kritikken haglet. En viktig del av Wizz Airs forretningsmodell er nemlig kampen mot fagforeninger. Selskapet ønsker ikke at de ansette skal stille felles krav om arbeidstid, lønn og andre selvfølgeligheter i et regulert arbeidsmarked som det norske.
Høyre har vedtatt at partiet anerkjenner et uorganisert arbeidsliv
Etter den massive motstanden har Wizz Air forsøkt å berolige nordmenn og norske myndigheter med at selskapet ikke er fagforeningsmotstandere likevel. Det er det liten grunn til å tro på.
Denne uka kunne NRK avsløre at Wizz Airs konsernsjef Josef Váradi i et internt ledermøte i selskapet omtalte fagforeninger som «destruktive». I den lekkede videoen slo Váradi fast at «vi burde ikke være et selskap med fagforeninger».
Måten vi organiserer samfunnet på kalles gjerne den norske modellen. Vi snakker om den med stolthet. Høyresiden er ikke varme tilhengere av fagforeninger, verken historisk eller i vår tid. Høyre har vedtatt at partiet anerkjenner et uorganisert arbeidsliv. Men også Høyre snakker varmt om den norske trepartsmodellen. Den modellen fordrer sterke fagforeninger.
Flere statseide selskaper, kommuner og fylkeskommuner har fulgt LOs oppfordring om ikke å bruke Wizz Air så lenge flyselskapet går mot arbeidernes selvfølgelige rettigheter. Det er bra. Det er også oppløftende at statsminister Erna Solberg har gjort det klart at hun ikke vil fly med et selskap som nekter de ansatte å organisere seg.
Wizz Airs inntreden i landet vårt er enda en påminnelse om at kampen fortsetter
Det er likevel bekymringsfullt at Wizz Air klarer å etablere seg i Norge. Selskapet har stevnet Agder fylkeskommune for ulovlig boikott. Får selskapet medhold i retten, kan flere søksmål følge. Det norske samfunnet vil miste et viktig våpen mot fagforeningsknusere hvis våre folkevalgte ikke kan markere mot dem. Det kan sette den norske modellen under press.
Det er heller ikke beroligende at EFTAs overvåkingsorgan ESA undersøker om våre offentlige institusjoner bryter EØS-avtalen når de boikotter Wizz Air. Norske myndigheter forsvarer overfor ESA en slik boikott med at restriksjoner mot Wizz Air kan være berettiget av hensyn til viktige offentlige interesser. Vi venter nervøst på svaret fra ESA.
Kollektiv forhandlingsrett og fagforeninger er fundamentale sosiale rettigheter som alle aktører som vil operere i Norge må forholde seg til. I dag feirer vi arbeidernes internasjonale kampdag. Wizz Airs inntreden i landet vårt er enda en påminnelse om at kampen fortsetter.
Vi vil benytte anledningen til enda en gang å komme med en tydelig oppfordring: Boikott fagforeningsknuserne i Wizz Air.
