De største og rikeste fotballklubbene i Europa vil samle seg i en turnering som skal sikre dem evig medlemskap og inntekter. Med dette utfordrer de fotballens orden. Modellen har opprørt fotballfans, spillere og politikere i mange land de siste døgnene.
[ Her er 37.646 grunner til å snu ryggen til Man Utd og Liverpool ]
Seks engelske, tre spanske og tre italienske topplag er med blant utbryterne. Franske og tyske lag har takket nei. Fellesnevneren blant lagene er et ønske om å tjene mer penger og sikre fremtidige inntekter. De ønsker å sementere toppen i internasjonal fotball i en modell man kjenner fra profesjonell idrett i USA. Det er også amerikanere som i dag eier tre av de mest tradisjonsrike engelske klubbene Arsenal, Liverpool og Manchester United. Men fotball er så mye mer enn et underholdningsprodukt.
Når profitt blir det overordna målet på bekostning av tradisjoner og idrettens konkurranseidealer
Opprøret er kraftfullt, men det er også noe hyklersk når man ser på hvilken plass pengene er blitt tillatt å få i fotballen de siste tiårene. De store internasjonale organisasjonene FIFA og UEFA har akseptert det. Mange av de største klubbene er blitt milliardkonsern, noen av dem børsnoterte, med internasjonal fanbase. Lag eid av utlendinger, drevet som merkevarer, med spillere fra hele verden uten annen tilknytning til klubben enn en lukrativ kontrakt, har mer eller mindre radert ut den lokale tilhørigheten disse lagene tradisjonelt har hatt. Fansen er lokal, men den er dopet ned på penger og seirene som har fulgt. Det er igjen historien om Faust, og pakten med djevelen. Identitet og tilhørighet, kultur og tradisjoner er vekslet inn i suksess.
[ Beredskap er i ferd med å bli en tapersak for Høyre-regjeringen. ]
Den foreslåtte europeiske superligaen er bare en helt naturlig videreføring. Dette er det kapitalismen gjør på instinkt, kapitalen skal virke for å øke inntjeningen til sine eiere. Nå har de rikeste klubbene åpenbart gått for langt, men protestene mot at en sport funnet opp av de fattige massene, er blitt stjålet av de rike, burde strengt tatt blitt skreket ut med samme kraft for mange, mange år siden. Internasjonal fotball er kanskje det fremste symbolet på den grenseløse kapitalismen. Og ideen bak en superliga for de rikeste, er et uttrykk for langt fremskreden og dødelig kapitalisme.
Det som skjer nå med verdens største og mest lidenskapelig fulgte idrett, må ikke bare ses på som et problem for fotballen. Det er også et frustrerende godt bilde på vår verden. Slik går det når profitt blir det overordna målet på bekostning av tradisjoner og idrettens konkurranseidealer.
[ Jeg er en av drøyt 50.000 nordmenn med diagnosen cøliaki ]