Dagsavisen mener

Rett side av historien

Arbeiderpartiet kan ikke med sin over 100 år lange historie som landets viktigste progressive kraft, bli stående med ansvaret for at rusreformen ikke blir noe av.

.
Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Landet trenger en rusreform. Det er etter mange tiår på tide å prøve en ny tilnærming til samfunnets destruktive rusproblemer.

Arbeiderpartiet har nå en helt avgjørende nøkkelrolle når regjeringens rusreform skal avgjøres av Stortinget seinere denne våren. Partiets sannsynlige fremtidige regjeringspartner Senterpartiet har sagt nei, det samme har Fremskrittspartiet. Rusreformens skjebne ligger derfor i sosialdemokratenes hender.

Reformen kan bare fungere dersom det følger nok penger og ressurser, og at disse når helt ut til kommunene som skal ta over oppfølgingen av unge som bruker narkotika.

Hovedpoenget med rusreformen er at det ikke skal reageres med straff, men i stedet følges opp med helsemessig eller med annen sosial hjelp. Narkotika skal fortsatt være forbudt, men mindre mengder til eget bruk skal ikke lenger slås ned på med straffereaksjon. Samfunnets syn på misbrukere skal endres. Straff skal erstattes med obligatorisk oppfølging.

Partiets leder Jonas Gahr Støre har vært tilbakeholden med å signalisere hva han selv ønsker. Men hans sønn gikk tirsdag ut i VG med helhjertet støtte til reformen. Magnus Slagsvold Støre gikk allerede i 2014 sammen med partilegende Thorvald Stoltenberg ut mot forbudslinja. Dette blir et av de heftigste temaene når partiet samles til landsmøte på torsdag. Partiet er splittet og det er blitt mobilisert kraftig på begge sider. Partidemokratiet folder seg ut i all sin engasjerte prakt.

Vi deler bekymringa til reformmotstanderne for signaleffekten av en avkriminalisering overfor barn og unge. Men når politiets blå skjorter skal spille en mindre rolle, må helsevesenets hvite skjorter komme sterkere inn – overfor alle grupper av rusavhengige. Reformen kan bare fungere dersom det følger nok penger og ressurser, og at disse når helt ut til kommunene som skal ta over oppfølgingen av unge som bruker narkotika. Dette er helt avgjørende, en grunnleggende forutsetning, for å sikre at reformen kan bli livskraftig.

Rusreformen er en av de største sosialpolitiske reformene i moderne tid. Det er et paradigmeskifte som moderne samfunn sjelden står overfor. Bakgrunnen er en innrømmelse av at den politikken som er ført, ikke har fungert. Arbeiderpartiet kan ikke med sin over 100 år lange historie som landets viktigste progressive kraft, som den største forkjemper for menneskeverdet, bli stående med ansvaret for at vi ikke våger å erstatte straff med omsorg. Men slik vil det se ut, og høyresiden vil dumpe reformforliset på Støres parti.

Arbeiderpartiet må aldri bli oppfattet som et parti som bremser progressiv utvikling. Heller ikke når det står borgerlige krefter bak politikkforslaget. Å si nei til reformen, og så finne fram til et nytt kompromiss slik avkriminalsieringsmotstanderne ønsker, kan sette arbeidet tilbake med mange år. Det vil kunne skade partiets omdømme som et ledende reformparti. Og ikke minst ramme rusmiljøet.