Dagsavisen mener

Demokratisk tilbakeslag

Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Presidentvalget i USA har fått et dramatisk etterspill. Flere republikanske styrte delstater strammer inn lokale valglover. Stemmeretten blir i praksis begrenset for mange amerikanere. Demokratene vil tape på en slik innstramming. Det som nå skjer, minner sterkt om raseskillelovene som gjaldt i mange delstater fram til 1965.

President Joe Biden har svart med å legge fram to nasjonale lovforslag som er ment å hindre delstaters forsøk på å gjøre det vanskeligere å få avgitt stemme. Men det er tvilsomt at Biden får tilstrekkelig flertall i Senatet. Det er neppe mange republikanere som vil gi fra seg muligheten til å vinne ekstra stemmer ved nye korsveier.

Stemmeretten blir i praksis begrenset for mange amerikanere

—  

Bakteppet er det faktum at Joe Biden i fjor ble valgt til USA-president. Donald Trump hevdet at valget ble stjålet fra ham, og mange amerikanere lever dessverre i den samme villfarelsen. Republikanerne tar hevn ved å stramme inn på valglovene i delstat etter delstat.

Rett før påske vedtok Georgia en slik lov. Den innebærer kortere åpningstider ved valglokalene, begrensninger i å stemme via posten og andre restriksjoner som gjør forhåndsstemming vanskeligere. Det skal ikke lenger være åpent for å forhåndsstemme på søndager. I Georgia blir det til og med forbudt å dele ut vannflasker til velgere som ofte må stå i timelange køer for å få avlagt stemme.

Republikanerne vil tjene på at det strammes inn på tilgjengeligheten til valgurnene. Svarte og fattige, som i stor grad stemmer på Demokratene, har ofte jobber som gjør det vanskelig å stemme på valgdagen. De er avhengig av at det er lett å forhåndsstemme. På den annen side har Demokratene demografien på sin side. Det blir nemlig flere fargede og høyt utdannede amerikanere. Samtidig blir det færre klassiske republikanske velgere; hvite mennesker uten høyere utdanning.

Men det er ikke bare valglover som blir endret. I år skal USA tegne om landets valgdistrikter, og det skjer i regi av den enkelte delstat. Her har Republikanerne alt å vinne. Kartet blir enkelt sagt tegnet om slik at «egne» velgere havner på rett side av streken. Dermed blir det lettere for Republikanerne å sikre seg flertall i Kongressen i 2022 og få presidenten to år senere.

Den republikanske guvernøren i Georgia, Brian Kemp, hevder at de nye valglovene i hans delstat vil gjøre valgene «sikrere, mer tilgjengelige og mer rettferdige». Sikkerheten må selvsagt ivaretas, men resultatet vil måtte bli mindre tilgjengelighet. Og det gir i hvert fall ikke mer rettferdighet for dem som i praksis blir hindret fra å stemme. Det historisk store frammøtet ved 2020-valget var demokratisk sett et gledelig framskritt. Nå tar USA to skritt tilbake.

Mer fra: Dagsavisen mener