Vaksiner og åpenhet

Koronatrøttheten har fått synlige utslag.

Ordføreren i Molde viste hvor ille det kan gå når det slås politisk mynt på koronatiltak, noe som virket utidig mot en hovedstadsbefolkning som har hatt mer nedstengning enn resten av landet. En lokalpolitikers opptreden på en scene han ikke behersker er så sin sak – i innspurten er det viktigere at regjeringens koronaministre fortsetter å svare skikkelig for seg.

[ Bunnivå fra Høyres topp ]

Vaksinestrategien er i støpeskjeen siden “situasjonen er dynamisk” som det heter på koronaspråket, men mens fordelingen i Norge er utsatt for kritikk, bør helseminister Bent Høie (H) svare utfyllende og ikke avvisende på spørsmål om vaksineinnkjøp. Sps parlamentariske leder Marit Arnstad gjør rett i å kreve svar på hvem Norge har snakket med for å få en best mulig vaksineavtale. Ifølge VG har Høie nektet å svare på hvilke vaksineselskaper Norge samtalte med før vi inngikk avtale med EU. I forhandlingsfasen var det opplagt at Norge, EU og andre land både av hensyn til sikkerhet og økonomi ikke førte samtalene i åpent lende.

Nå er det vanskeligere å skjønne seg på Høies avvisning.

[ Sp vil ha russisk vaksine ]

Israel og Storbritannia inngikk direkte avtaler med Pfizer og AstraZeneca, mens Norge sluttet seg til EUs innkjøpsordning. Norges valg kan vise seg å ha vært klokt, for all del, men som Arnstad peker på er det relevant å vite om vi valgte bort Pfizer.

Kunne pengesterke Norge ha kommet raskere i gang med vaksineringen ved å droppe EU-sporet og kjøpe direkte fra vaksineselskapene? Pfizer har bekreftet at det var dialog med Norge, men Høies frykt for at åpenhet kan være kompromitterende kan ikke være gyldig så lenge avtale ikke ble inngått.

Det kan være at Norge er for små til å forhandle direkte med vaksineselskapene og at EU-sporet var det beste, men siden læring er så sentralt i pandemien må offentligheten også få tilgang på så sentrale opplysninger.