Det betyr at statens og AUFs påbegynte byggeprosjekt ikke er ulovlig.
«Slik retten vurderer saken har de hensyn som taler for å etablere et minnested på Utøyakaia større vekt enn de negative virkningene av minnestedet for saksøkerne», heter det i kjennelsen. Retten legger til grunn at det ikke kan gjelde strengere krav for offentlige inngrep for minnesmerker enn for bygging av vei. Retten presiserer også at den har forståelse for at belastningen med et nasjonalt minnested i sitt nærområde oppleves som urimelig.
Les også: Naboene tapte Utøya-søksmålet: – Vi håper tingrettens avgjørelse bidrar til ro rundt saken, sier AUF
Forsøkene på å hindre og trenere arbeidet med et minnesmerke på landsiden av øya har ikke vært det nasjonale traumet verdig.
Det har snart gått åtte år siden regjeringen først bestemte at det skulle legges et minnesmerke til Sørbråten.
I 2014 fikk den svenske kunstneren Jonas Dahlberg oppdraget. Hans visjon for minnesmerket provoserte mange av naboene. Protestene endte i stevning, men AUF avverget for nøyaktig fire år siden en rettssak ved å foreslå å flytte minnesmerket til Utøyakaia. AUF skal anerkjennes for sin verdige tålmodighet gjennom lange, vonde år.
Les også: Hege Ulstein: «Én mann har skylda. Alle har et ansvar»
Heller ikke Utøyakaia var akseptabelt for en del av naboene. Striden om minnesmerket har også splittet beboerne. Før byggestarten i fjor sommer ble staten og AUF saksøkt, og arbeidet ble stanset. Etter tre måneder ble rettens vedtak omgjort og arbeidet med minnesmerket fortsatte.
Den rettslige prosessen ble endelig bilagt mandag.
Om under et halvt år skal Norge markere at det er ti år siden attentatet mot AUF på Utøya. Minnesmerket over de 77 drepte er i rute. Det er på tide å legge den vonde byggstriden bak seg, skape forsoning mellom naboene, og akseptere områdets vonde plass i vår nasjonale historie.